– Den endelige investeringsbeslutningen blir ikke tatt før i 2024, men støtten fra EU-kommisjonen styrker caset, sier Thomas Skadal i Biozin Holding.
Selskapet som er heleid av Bergene Holm, Norges nest største sagbruksselskap med vel 450 ansatte og en omsetning på over 2,2 milliarder kroner, har i en årrekke jobbet med et gigantprosjekt langt inne i Agders dype skoger, rett ved sitt eget sagbruk, Nidarå, på Simonstad i Åmli kommune.
75 mill. euro i EU-midler
I juli fikk selskapet hele 75 millioner euro, 750 millioner kroner, fra EUs Innovasjonsfond for storskalaprosjekter. Den samlede prislappen på fabrikken anslås til over 10 milliarder kroner.
Den nye fabrikken skal bygges på en 160 mål stor tomt ved siden av Nidarå.
– Det gir ingen mening å snakke om kvadratmeter på anlegget. Vi skal stort sett utnytte hele det regulerte området til prosessanlegg, bygninger, tankanlegg, fliskutting/håndtering av råvarer, vannrenseanlegg og veier, sier Skadal.
Her skal trevirke som i dag ikke brukes eller eksporteres – blant annet topper av grener, bark, løv og flis – omdannes til biodrivstoff, og med seg på laget har de oljegiganten Shell.
«Når fabrikken er ferdigstilt vil den omdanne avfall fra skogbruk og restprodukter fra sagbruksindustrien til avansert biodrivstoff som kan benyttes til luftfart, samt land- og sjøbasert transport. Fabrikken vil benytte Shells nyutviklede IH2- teknologi. I løpet av de første 10 driftsårene forventes fabrikken å gi totale miljøbesparelser på minst 2,57 millioner tonn CO2 ekvivalenter», skriver Biozin på egen hjemmeside.
Stor produksjon
Anlegget i Åmli skal behandle 800.000 kubikkmeter restprodukter årlig. Den totale nasjonale tømmerutvinningen er på 11–12 millioner kubikkmeter.
– Bare 50 til 55 prosent av en tømmerstokk som går inn i et sagbruk, kommer ut som ferdigvare. Biostoffproduksjonen kan utnyttes alle bi-produktene, sier Skadal.
Bergene Holm fikk ideen, og i etterkant har Shell kommet med og tar i bruk sin nyutviklede teknologi.
– Shell har jobbet med teknologien i ti år og har utviklet den blant annet på et testsenter i India, men fabrikken i Åmli skal bli den første i verden i kommersiell skala, sier Skadal.
Dårlige veier
Nidarå-sagbruket ligger drøyt 3 mil inn i landet fra E18 som går mellom Tvedestrand og Arendal, og mye av strekningen går på relativt smale veier med fartsgrense på 60 kilometer i timen.
– Var plasseringen ved siden av Nidarå eneste grunn til at Åmli ble valgt som beliggenhet?
– Det er en sammensatt vurdering. Vi har jobbet med prosjektet i lengre tid, og har vurdert ulike plasseringer. God og sikker tilgang på råvarer er det viktigste enkeltkriteriet. Et slikt prosjekt stiller også krav til infrastruktur. Norge er et godt og sikkert land i disse tider. Vi skal kjøpe en del elektrisk energi fra vannkraft og vi har en ferdigregulert industritomt. Det har vært god støtte fra regionen, sier han.
Det anslås at vil ha behov for rundt 100 arbeidsplasser, mesteparten av disse håper selskapet å rekruttere i regionen.
– I dag har vi en erfaren kjernegruppe, og vi er nå i en ny ansettelsesrunde, og henter inn økonomer og erfarne sivilingeniører. Når anlegget er oppe og går, vil vi ha døgnkontinuerlig drift og mange ansatte vil være operatører med prosessindustribakgrunn, men også en del med teknisk kompetanse.
– Ikke billig å bygge
– Hva gjør den kraftige økningen i byggeprisene med prosjektet?
– Det er ikke billig å bygge, og vi har fått med oss kostnadsutviklingen drevet av internasjonale forhold. Prosjektet må være attraktivt nok, og med utsiktene til etterspørsel og prisnivåer på avansert biodrivstoff, ser det lovende ut, men det er alltid risiko med fullskalaproduksjon av ny teknologi, sier han.
Tidligere var investeringsprognosen på 3-4 milliarder kroner, nå er den på over 10 milliarder.
– Prosjektet er utvidet til også å inkludere karbonfangst, samt at produksjon av bioråoljen skal videreforedles i Åmli til ferdig biodrivstoff, sier han.
I tillegg til EU-støtten på 75 millioner euro, har selskapet tidligere fått 35 millioner i tilskudd fra Innovasjon Norge samt at det skal sendes søknad til Enova.
– Dette er ny miljøteknologi, og det treffer godt på Enovas tilskuddsordninger, sier han.
Shell finansierer mesteparten
Brorparten av EU-støtten brukes til byggingen av fabrikken, men det blir likevel lite når dagens anslag er på over 10 milliarder kroner.
– Det blir i all hovedsak egenkapitalfinansiert bygging pluss støtteordninger som avlaster teknologirisikoen. Gitt at prosjektet når de fremtidige milepælene, vil Shell ta en stor del av finansieringen og blir en betydelig majoritetseier, uten at jeg kan gå ut med finansieringsplanen, sier Skadal.
– Veiene i og til Åmli er smale og har lav hastighet. Hvordan skal transporten til og fra anlegget gå, og hvor mange lastebiler eller tømmerbiler skal det gå ut og inn av anlegget daglig?
– Agder fylkeskommune har besluttet å investere 140 millioner i oppgradering av de mest utsatte strekningene på hovedveien fra E18 til Åmli. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av de neste to–tre årene og er viktig for eksisterende og ny industri. I tillegg vil BaneNor oppgradere eksisterende jernbanelinje, samt forventes å støtte prosjekt for ny jernbanelinje den siste kilometeren dit fabrikken skal ligge, sier Skadal.
– Cirka 20 prosent av våre råvarer vil komme direkte fra sagbruket på nabotomten. Råvarer fra regionen rundt Åmli forventes å bli transportert med tømmerbiler og flisbiler, rundt 20–30 pr. dag avhengig av hvor mye vi tar inn med tog, sier han.
