Stortinget har møtefri, men hverken energikrisen i Europa eller krigen i Ukraina har tatt sommerferie.
Terje Halleland, energipolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, har stilt skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), så langt uten å få svar.
– Europa roper etter gass, og det er utsikt til både rasjonering og arbeidsledighet i Europa. Spørsmålet da er om Norge gjør det som er mulig for å bedre situasjonen med gassleveranser til Europa, sier Halleland.
Mini-CV
Navn: Terje Halleland (56).
Stilling: Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet fra Rogaland.
Bakgrunn: Utdannet byggmester. Medlem av Rogaland fylkesting 2007–2019. Fylkesvaraordfører i Rogaland 2011–2015. Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet 2016–2017. Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet fra Rogaland siden 2017.
Aktuell: Strøm- og energikrise i Europa.
– Ingen tiltak mer virkningsfulle
– Vi har mye diskusjon om strømprisene og eksport av kraft. I løpet av et år er nettoeksporten på rundt 15 terrawattimer (TWh) energi, mens den totale vannkraftproduksjonen er rundt 140 TWh. Med de grepene Norge allerede har gjort på gass, leverer vi nå gass tilsvarende 1.500 TWh pr. år, altså rundt 11 ganger den totale vannkraftproduksjonen i Norge, sier Halleland.
Til sammenligning var elektrisitetsproduksjonen i EU i 2020 på 2.664 TWh .
– Når Putin nå utnytter EUs naive tilnærming til sin egen energisikkerhet, betaler vi nå alle prisen. Ingen tiltak er mer virkningsfulle på både kort og lang sikt, enn at denne gassen blir erstattet med annen gass, legger han til.
– Hvor mye av krisen er Putins skyld og hvor mye er EUs skyld?
– Det er selvfølgelig Putin som er skyld i situasjonen, men samtidig er det utrolig hvor naivt EU har opptrådt, og da spesielt Tyskland. Tyskerne har til og med har latt gasslagrene delvis være eiet av Gazprom.
– Det er nesten så jeg har lyst til å si at vi har hatt fred for lenge. Mye av situasjonen skyldes EUs klimapolitikk. Der er intensjonene gode, men vi må også tenke beredskap og sårbarheten av egen infrastruktur.
Tysklands finansminister Christian Lindner har beskrevet fornybar energi som «frihetsenergi».
– Er dette øyeblikket for å slå to fluer i ett smekk? Altså både kutte russisk gass og transformere Europa over til et fornybarsamfunn?
– Det er helt utopi å tro at du skal få det til. Det vil ta minst 20 år og kreve enorme investeringer i batteri- og hydrogenproduksjon. Problemet er at du må ha en base i bunn som kan levere når det ikke er vind og ikke er sol. Der er vi ikke i dag.
– Gassen kommer ikke
– Hva er Fremskrittspartiets vei ut av energikrisen?
– Kort oppsummert handler det om å øke kraftproduksjonen. Vi kan øke produksjonen med 20 TWh ved å øke effektiviteten på dagens vannkraftanlegg og ved skånsom utbygging i vernede vassdrag.
– På olje- og gassområdet handler det om å ha en offensiv letepolitikk. Vi må også få frem eksisterende funn, som for eksempel Linnorm. Med løsningen operatøren Norske Shell har lagt fram og anbefalt, vil Linnorm være ferdig utbygget og klar for å sende gass til Europa allerede i 2026. Med bakgrunn i dagens situasjon bør det gjøres tiltak for å sikre at feltet får en rask utbygging, sier Halleland.
Også Fremskrittspartiet vil legge et føre-var-prinsipp til grunn for klimapolitikken. Partiet har programfestet å føre en forutsigbar og faktabasert klimapolitikk som bidrar til reduserte klimagassutslipp.
– Det blir ikke mye føre-var-prinsipp og reduserte utslipp hvis du samtidig skal ha en offensiv letepolitikk?
– Det er ingenting i det jeg har sagt som tilsier at vi skal gå på å akkord med Norges internasjonale klimaforpliktelser. Problemer er at den russiske gassen ikke kommer, og man trenger noe for å erstatte den.
