Regjeringens forslag til strømpakke for bedriftene er tidsbegrenset ut året. Frem til nyttår kan bedriftene få statsgaranterte lån hvis likviditeten er skviset, og anslagsvis 20.000 bedrifter kan oppnå direkte strømstøtte på 25 eller 45 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowattime (kWh). Vilkårene her er strenge, blant annet at det ikke tillates utbytte i 2023.
Fra nyttår skal situasjonen berges av nye vilkår for fastprisavtaler, tror næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
– Vi oppfordrer kraftselskapene til å starte konkurransen om fastpriskundene allerede nå. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet, sier Vestre ved presentasjonen av strømtiltakene for bedriftene.
Den nylig avsluttede høringsrunden om endringen i fastprisavtalene viser imidlertid at ingen aktører tror at omleggingen vil gi lavere strømregning for bedriftene. Den eneste sikre effekten er at volatiliteten i prisene blir mindre.
Slipper skatterisiko
I dag er det spotprisen som avgjør grunnrenteskatten kraftprodusentene pålegges, også ved fastprisavtaler. Det har gitt en enorm risiko, og tilsvarende liten interesse for å tilby fastpris til bedriftene.
Regjeringen har foreslått at grunnrenteskatten ved fastprisavtaler i stedet skal beregnes ut fra den avtalte prisen. Samtidig skal leverandørene maksimalt kunne ta 0,5 øre/kWh i påslag på den prisen de betaler til kraftprodusentene.
Kontrakter skal tilbys for 3, 5 og 7 år.
Håper på bedring
– Når den nye fastprisordningen er oppe og står, må bedriftene vurdere om de velger å fortsette med spot-pris eller å forplikte seg til mer langsiktige avtaler, som forhåpentlig vil være til en mer konkurransedyktig pris, sier Vestre.
Slik er strømtiltakene for bedriftene
Høringsfristen er ute, og de energitunge organisasjonene som har uttalt seg, stiller seg tvilende til at omleggingen av fastprisordningen vil gi store utslag i prisene.
Usikker effekt
Så langt i høringsrunden har energitunge organisasjoner stilt seg positive til tiltakene for å gjøre fastprisavtaler mer attraktive.
Energileverandører, som Distriktsenergi, peker på at påslaget på bare 0,5 øre/kWh ikke er stort nok til at leverandørene vil finne fastprisløsninger attraktive.
NHO og Energi Norge er blant høringsinstansene som viser til at selve skatterisikoen ved fastprisavtaler reduseres, men at volumet og prisene i fastprismarkedet vil avhenge av prisene i spotmarkedet. Derfor er det vanskelig å anslå effektene på volum og priser i fastprismarkedet, mener NHO.
– Å tro at fastprisregimet redder alle er å tro på julenissen. Det gjør det ikke. Men vi håper at det vil hjelpe noen bedrifter gjennom krisen, sa NHO-leder Ole Erik Almlid under pressekonferansen fredag.
– Gir høyere priser
Landssammenslutningen av Vannkraftkommuner (LVK) er langt tydeligere i sitt høringssvar:
«Politisk er forslaget presentert som et tiltak for lavere strømpriser til næringsliv og husholdning. LVK forstår imidlertid forslaget slik at finansdepartementet erkjenner at forslaget i seg selv ikke nødvendigvis vil føre til lavere pris, men at prisene i fastprisavtalene også vil kunne ligge høyere enn områdespotprisen slik at det kun er tale om en «forsikring» mot volatile priser».
Heller ikke statseide Statkraft tror at omleggingen av fastprisvilkårene senker kostnadene:
«Til tross for at slike fastprisavtaler ikke vil løse situasjonen med høye brenselspriser, vil det kunne gi større forutsigbarhet og mindre variasjon i kostnadene til sluttbrukerne.»
«Kraftprodusentene og strømleverandørene jobber på spreng for å få på plass bedre fastprisavtaler, men vi vil advare mot å tro at dette løser problemer for bedriftene på kort sikt», skriver adm. direktør Knut Kroepelien i en epost.
Han viser til at det er forventninger om høye priser gjennom hele 2023.
