Aksjemarkedet har vært gjennom noen kræsj de seneste 40 årene. Det skjedde i 1982, i 1987, 1990, 1998, 2001 og 2008. I hvert fall de seneste fem av disse børsfallene har Peter Hermanrud jobbet i markedet - først som analytiker i Elcon, så som forvalter i Vital, strateg i First, Swedbank og SpareBank 1, før han nå er investor.

Det aksjemarkedet han ser nå mener han ligner veldig på slik aksjemarkedene har vært før de tidligere børsnedturene.

– Hvilke børsfall snakker du om?

– Ok. Det ligner på nedturen etter år 2000. Det ligner også på 2008-nedturen, 1990-nedturen og 1982-nedturen. Det er de store ekle sakene. Det er et utrolig likt forløp, sier Hermanrud.

– Da kommer nedturen

– Hva mener du med at markedet er likt?

– For det første er markedet dyrt. I tillegg svekkes økonomien kraftig. Du har fått et fall i markedet og rebound. Men markedet bryr seg ikke. Alt bortsett fra smellen har kommet frem til nå.

– Det er ikke så mange eksempler å vise til, så det kan bli annerledes. Jeg har hamret løs i 15–20 år om at du skal ikke være bekymret for at prisingen er høy så lenge økonomien går bra.

– Men du skal typisk være bekymret for markedsfall når markedet først er dyrt, så gjør økonomien en nedtur som markedet ikke bryr seg om. Kursene holder seg helt til du kommer til et stadium, ofte på høsten i forbindelse med tredje kvartalstall, der man ser at svekkelsen i økonomien slår på selskapene. Da kommer nedturen, sier Hermanrud.

– Det ligner enormt

– Jeg har i årevis prøvd å kjenne igjen situasjoner i aksjemarkedet. Slik det er nå har det sett ut før tidligere smeller. Det ligner enormt, sier Hermanrud.

– Du har alltid hatt tid til å vente på indikatorer om at amerikansk økonomi er sur. Nå er alle indikatorer dårlige. Det aller siste er arbeidsmarkedet der ledigheten øker.

– Var de seneste arbeidsledighetstallene så dårlige?

– Det handler om de nye arbeidsledige. Du kan ikke se uke for uke, men fire uker rullerende. De får ikke bukt med inflasjonen før arbeidsmarkedstallene er dårligere.

Salgsopsjoner og cash

– Når mener du at dette inntreffer?

– Hvis det kommer en smell, så kommer den nå eller senest innen i mars.

– Hvordan er du posisjonert selv?

– Det ikke gitt at det skjer, men jeg beskytter meg nå med salgsopsjoner og ekstra cash. Så tenker jeg at hvis vi kommer til mars uten at noe skjer, så har det kostet meg litt, men da går jeg videre. Fra mars er det ikke typisk at markedet faller. Da er vi også langt inne i resesjonen, men før den tid er det helt åpenbart at det kan bli krise.

– Vi har snakket i 20 år at sånn det ser det ut nå er sånn det skjer ut før det smeller.

– Jeg har i ti år sammenhengende anbefalt ikke å ha undervekt i aksjer. Ikke en eneste måned. Men nå ligner aksjemarkedet veldig på de fire eksemplene jeg har nevnt.

– 30-40 prosent

– Hadde jeg visst at det skulle krakke så hadde jeg solgt alt jeg eier. Jeg har 20 prosent av pengene i cash, og jeg har salgsopsjoner for 20 prosent til.

– Det som er sikkert er at verden går inn i en resesjon, om vi ikke er der allerede. Det er nesten helt gitt. Når det gjelder aksjer kan du ikke være helt sikker på hvordan utviklingen blir. Men hvis det kommer et fall, så kommer det nå. Da snakker jeg ikke om et lite 10-prosents fall. Da snakker jeg om fall som kan sammenlignes med de store fallene som har vært.

– Hva betyr det?

– Historisk er gjennomsnittsfallet fra topp til bunn 50 prosent. Denne gang er selskapenes balanser sterkere, så kanskje er 30–40 prosent et bedre tips.