– Vi har nå tre kvartaler på rad med rekordstor økning i lånekostnaden. Samlet lånefinansieringsrente har om lag doblet seg fra 3 til 6 prosent de siste to årene. Vi har ikke målt et høyere nivå siden vi startet med bankundersøkelsen i 2010, sier analysesjef Robert Nystad i Union.

Det er også mye som tyder på at tilgangen på fremmedkapital blir mindre forutsigbar i månedene som kommer.

– Bankenes utlånsvilje har falt. Noen av bankene er veldig tydelige på dette punktet, og uttrykker at man i praksis ikke tar imot nye kunder for øyeblikket. Andre er mer åpne for nye engasjementer. De fleste indikerer likevel at de er mer selektive enn før, og «alt må tåle et høyere rentenivå».

Økte krav til egenkapital

Bankene strammer også inn på låneutmålingen. Halvparten av bankene indikerer at de har økt kravet til egenkapital litt det siste kvartalet. 

Man får kun unntaksvis over 60 prosent belåning, og majoriteten av nye utlån har en egenkapitalandel på mellom 40 og 45 prosent.

– Innstrammingen på egenkapitalkravet må likevel anses som moderat. Det har nok sammenheng med at egenkapitalkravet er strammet ganske kraftig inn tidligere i tråd med at yieldene har falt. Bankene har med andre ord allerede tatt høyde for at det kan snu.

Samlet lånerente 6 prosent

Rentene har sust videre oppover det siste kvartalet. Når i tillegg bankmarginen stiger, er økningen i samlet lånerente for nye femårs lån, med full rentebinding, på hele 0,94 prosentpoeng. Samlet lånekostnad er da 6,08 prosent.

Pengemarkedsrenten er også på full fart oppover.

– Det innebærer at fordelen ved å ligge med flytende rente blir stadig mindre. Med 100 prosent flytende rente er lånekostnaden nå 5,27 prosent. Det er også det høyeste vi har målt, sier han.

Historisk høye marginer

Bankmarginen er høy i et historisk perspektiv.

– Vi må tilbake til 2013 for å finne høyere bankmargin enn i dag. Kun én bank melder om samme margin som sist. Resten av bankene hever marginen med mellom 15 og 55 basispunkter.

Bankmarginen i tredje kvartal er i snitt 252 basispunkter for femårs lån i det såkalte standardcaset (femårs lån til kjøp av kontoreiendom sentralt i Oslo med 65 prosent belåningsgrad og syvårs snittdurasjon på leien). 

–Marginen i «tyngden» av nye utlån er 219 basispunkter. De fleste nye lån har med andre ord lavere margin enn i standardcaset. Årsaken er at belåningsgraden stort sett er under 65 prosent i dagens marked, og at løpetiden ofte er kortere enn fem år. I tillegg er det grunn til å anta at det er en overvekt av attraktive kunder som er representert i utvalget det siste kvartal.

Bankene svarer at de sikreste engasjementene i snitt oppnår en margin på 168 basispunkter.

Kan bli dyrere for flere 

 Bankmarginen øker cirka like mye for lån med treårs løpetid som for femårs lån. I snitt oppgir bankene en margin på 224 punkter for treårs lån.

– Selv om bankmarginen stiger i nye lån, har kun én av bankene økt marginen i eksisterende portefølje. Flere banker uttrykker imidlertid at de kommer til å gjøre det dersom innlånskostnaden blir vedvarende på dagens nivå.

Rentebindingsandelen har falt noen prosentpoeng de siste kvartalene, og er nå 45 prosent.