David Rubenstein er en av gründerne i The Carlyle Group og god for nesten 40 milliarder kroner, selv etter å ha gitt bort enorme summer til veldedige formål.
Milliardæren har funnet seg en helt spesiell hobby. Han møter noen av verdens fremste ledere og investorer, intervjuer dem og skriver bøker.
I 2020 kom han med boken «How to lead», etter å ha intervjuet et dusin verdensstjerner, alt fra Jeff Bezos til Bill Gates. I forrige uke kom oppfølgeren «How to invest».
I den rykende ferske boken har Rubenstein satt seg ned med mange av verdens fremste investorer, deriblant flere som aldri gir intervjuer.
Rubenstein har funnet sin egen metode. Først har han satset aktivt på filantropi. Deretter er han blitt både æresmedlem og styreleder i den ene prestisje-stiftelsen etter den andre. Her har han møtt verdens mektigste investorer, og dermed kunnet realisere barndomsdrømmen om å bli journalist. I «How to invest» deler alle villig av hvordan de tenker.
Ray Dalio
Allerede som tenåring oppdaget Ray Dalio spenningen ved aksjer. Han jobbet som caddy på den lokale golfbanen, og gikk hele dagen og hørte på samtalene til folk som jobbet i finans. Han sparte opp penger og kjøpte sine første aksjer.
Ray Dalio startet Bridgewater Associates i 1975. I 1982 gjorde han sin største tabbe. Han var helt overbevist om at fremvoksende land med store lån hos USA ikke ville greie å betale sin gjeld, og at dette ville få markedene til å knele. Han fikk rett på det første, men feil på det andre. Mexico greide ikke betale sine lån, men aksjemarkedet løp likevel avgårde. Dalio måtte si opp alle ansatte og reise hjem til sin far og låne penger.
I dag er Bridgewater likevel verdens største hedgefond (150 milliarder dollar) og Dalio er klokkeklar på at han ikke ville vært hendelsen i 1982 foruten. Det la fundamentet for alt som skjedde senere.
Kollapsen førte til at Dalio sørget for å omgi seg med smarte mennesker som til enhver tid kan stressteste investeringsideer. «På den måten kunne jeg fortsatt ha høy avkastning, men med lavere risiko», sier Dalio i boken. Han mener folk misforstår konseptet diversifisering. Flere gode veddemål er bedre enn ett stort. Forventet avkastning blir ikke noe lavere, men risikoen blir betydelig lavere. Det er en misforståelse at diversifisering reduserer avkastningen, mener han.
Dalio gjør makroveddemål og har skrevet ned nøyaktige prinsipper for hvordan han tenker. Disse er omgjort til algoritmer og puttet inn i datamaskinen for å finne hvordan de hadde stått seg gjennom markedenes opp- og nedturer. Her er magefølelsen satt i system. Denne grundigheten er blitt til verdens største hedgefond. «Pain plus reflection equals progress», sier Dalio i boken.
Seth Klarman
Boken «Margin of safety» ble skrevet i 1991 av Seth Klarman. Den ble utsolgt fra trykkeriet etter kort tid, men omsettes brukt på Amazon. Prisen er 12.000 kroner.
Klarman leder The Baupost Group som er et hedgefond som fokuserer på verdiinvesteringer. Han blir ofte sammenlignet med Warren Buffett, med én stor ulikhet: Klarman skyr offentligheten. Baupost har levert en årlig avkastning på rundt 15 prosent over en periode på 40 år, basert på verdiinvesteringer.
Grunntanken er den samme som den alltid har vært, sier Klarman i boken, nemlig å kjøpe én krone for 50 øre.
Verdiinvesteringer ligger i samspillet mellom økonomi og psykologi. Nøkkelen er å være så disiplinert at man greier å ta den samme beslutningen på en tirsdag som på en torsdag, enten det er i februar eller i september. Veldig få mennesker greier dette alene, da vi påvirkes av en rekke ytre faktorer. Baupost har pløyet dette inn i organisasjonen, som teller rundt 60 mennesker.
Den andre egenskapen er å være ekstremt tålmodig. Det er ikke alltid gode verdiinvesteringer å gjøre der ute. Hva gjør man da? Man venter.
Videre er det viktig å frigjøre seg fra grafer. Ikke jag ting fordi det går oppover.
Og det er på ingen måte sånn at verdiinvesteringer har gått av moten fordi ingenting er billig lengre. I dag har det dukket opp nye muligheter, enten det er å se etter verdi i private equity eller eiendom.
Mange tror at fordi man er verdiinvestor skal man aldri selge. Det er en stor misforståelse. Ikke glemt å selge. Har en aksje nådd full verdi – kom deg videre, sier Klarman.
Jon Gray
Løpegutten var på riktig sted da investeringsselskapet Blackstone fant ut at det skulle etablere en ny satsning innen eiendomsinvesteringer. Studenten fikk jobbtilbud i den nye avdelingen. I dag er det ingen i verden som forvalter større eiendomsverdier enn Jon Gray, som er ansvarlig for eiendom i Blackstone.
Han er mannen bak noen av USAs mest spektakulære eiendomshandler. I 2007 kjøpte Blackstone ut Hilton Hotels. Tidspunktet kunne ikke vært verre. Året etter stupte besøket, og investeringen måtte nedskrives med 70 prosent.
Det var ingen god følelse, sier Jon Gray i boken.
Det som fulgte var finansiell ingeniørkunst på høyt nivå. Investorene gikk inn med ytterligere 800 millioner dollar på bunnen. De holdt på selskapet og gjorde flere tiltak for å sikre veksten.
Senere ble selskapet delt opp i tre deler, noe ble børsnotert. Det hele ble en investorsuksess, og Gray kunne levere en avkastning på 14 milliarder dollar tilbake til investorer.
Gray og Blackstone er også kjent for å ha kjøpt 50.000 boliger etter finanskrisen.
Gray mener de fleste investorer ser seg blinde på objektet de kjøper, og glemmer å sjekke om de er på riktig sted til riktig tid. Er det et sted med medvind?
En klassisk feil innen eiendom er at investorene kjøper noe som skal gi langsiktig avkastning med en finansiering som er altfor kortsiktig.
Et annet viktig punkt er selve overbevisningen. Investorer som går inn i noe med hud og hår og virkelig tror på det de driver med har en betydelig høyere suksessrate enn dem som sitter kjølig og putter penger inn i noe fordi andre sier det er smart.
Stanley Druckenmiller
En av verdens mest kjente veddemål er George Soros' shorting av det britiske pundet i 1992. Det som ikke er like kjent er at det slett ikke var Soros som kom opp med ideen. Mannen bak ideen heter Stanley Druckenmiller. Men han fikk full støtte. Da han gikk inn på nabokontoret til Soros med forslaget sa Soros: Double it!
Druckenmiller stengte sitt eget hedgefond i 2010 og forvalter i dag bare sine egne penger, som ifølge Forbes beløper seg til rundt 60 milliarder kroner.
– Å tjene penger er ikke det viktigste for meg. Men jeg elsker å vinne, sier Druckenmiller i boken. Han er en klassisk hedgefondforvalter som tar tydelige makroposisjoner. Men han forteller i boken at det ofte starter med mikro. Han gjør ofte såkalte «bottom-up» analyser, heller enn «top-down», og ender opp med posisjoner på makronivå.
Han mener veldig mye handler om størrelsen på veddemålene. Alle store, kjente investorer har tatt betydelig mer konsentrerte posisjoner enn det står i lærebøkene at du skal gjøre.
«Går du all-in og er overbevist skal du også satse mye. Veldig mye handler om overbevisning», sier Druckenmiller.
Selv går han ofte raskt inn i posisjoner og gjør forskningen etterpå. Dersom forskningen viser at han tar feil, går han raskt ut igjen. Druckenmiller snakker videre om et viktig fenomen etter at posisjonen du tror på er inngått. Mange stirrer seg blind på hvordan den utvikler seg, og hopper kanskje av hvis den utvikler seg feil vei. Ganske dumt, kommenterer Druckenmiller. Han går ut av en investering dersom årsaken til at han gikk inn endrer seg, ikke fordi prisen endrer seg. «Det er dette jeg mener med overbevisning», sier den tidligere Soros-eleven.
John Paulson
Denne investoren er beskrevet i både filmer og bøker, etter å ha inngått shortposisjoner på subprimelån.
Om de tok feil var risikoen nesten null, men fikk de rett kunne investeringen gå hundregangeren, forteller Paulson i boken. Han mener han knapt tok risiko, men likevel tjente flere milliarder.
Paulson tror vi er inne i en tid der inflasjonen vil bite. Han tror på gull, gull vil alltid gjøre det bra i perioder som dette. Og han tror ikke på rentepapirer.
En god posisjon er asymmetrisk. Med det mener Paulson at nedsiden er begrenset, mens oppsiden er ubegrenset. Dette poenget kommer frem når Rubenstein spør om hva han mener om kryptovaluta, og hvorfor han ikke shorter dette.
Krypto kan gå til himmels, mens skeptikerne ser på. Den handelen er ikke asymmetrisk.
Krypto er altfor volatil til å shorte, sier Paulson.
Han leverer også et konkret råd til folk flest. Hva bør man gjøre hvis man har 100.000 kroner? Kjøp et hus! svarer Paulson. Veldig få investeringsformer kan slå det. Du har 100.000 kroner og låner 900.000. Øker boligprisene med ti prosent, er avkastningen fantastisk. Forutsetningen er at du kan sitte på huset gjennom en nedtur.
Orlando Bravo
I denne sammenhengen fremstår Orlando Bravo som rene ungdommen, med sine 52 år. Bravo er blitt en stjerne innen private equity, og har stått bak over 400 oppkjøp innen software de seneste årene. Forbes kåret ham til Wall Streets beste dealmaker i 2020. Under pandemien samlet Bravo inn 23 milliarder dollar i kapital uten å møte en eneste investor.
Bravo forteller i boken at oppskriften har vært å forsøke å gjøre store endringer i bedriftene de kjøper opp, men uten å skifte ut ledelsen. Å skifte ut ledelse og ansatte i et softwareselskap gir sjelden mening, men det ligger store muligheter i å hjelpe dem med å ta bedre avgjørelser ved hjelp av gode analyser. Det er vår hemmelige oppskrift, sier Bravo i boken.
William (Bill) Ackman
Bill Ackman er en av de mest kjente hedgefondinvestorene på Wall Street, med sitt Pershing Square Capital Management. Selv hevder Ackman å gå i fotsporene til Warren Buffett, andre vil nok mene han mer fremstår som en aktivist-investor. Hedgefondet har levert en avkastning på 17 prosent årlig gjennom mange år.
I boken sier Ackman at han i bunn og grunn bare ser etter ti gode selskaper som han kan eie for alltid. Men på veien ser han også etter sorte svaner, altså mulige store, uforutsette hendelser. Disse kan både påvirke hvilke selskaper han eier og gi grunnlag for å lage hedger, for å redusere fallhøyden i porteføljen.
Ackman er tydelig på hva som kreves for å lykkes med investeringer. Du må ha masse selvtillit. De beste investeringene er de der du går mot strømmen og alle mener du er en idiot. Samtidig må denne tryggheten på egne valg kombineres med en ydmykhet, dersom det kommer klare bevis på at investeringsideen viser seg å slå feil.
«Å investere er ikke en IQ-konkurranse», sier Ackman i boken. Du må være villig til å gå mot strømmen.
How to Invest
Av David M. Rubenstein.
Simon & Schuster.
410 sider.
Pluss
Verdens beste tankegods.
Også til tider underholdende.
Minus
Slapp intervjuform.
Noe politisk korrekt snikksnakk.
Verdt å lese
Rubenstein er ingen revolverjournalist. Tvert imot er intervjuformen til tider ganske enkel, på grensen til det komiske. Milliardærforfatteren gir neppe det hele og fulle bildet av investorene, da intervjuene er ganske snille. Det er greit å ta med seg.
På den annen side åpner boken opp døren til tankesettet fra noen av de mest suksessfulle og aggressive investorene i verden. Navnene som er nevnt her er bare et utvalg, det er mange flere i den over 400 sider lange boken.
Er du interessert i teknisk analyse, meme-aksjer og kortsiktige svingninger i aksjemarkedet er kanskje ikke dette boken du bør gå for. Men dersom du brenner for å investere på lang sikt, er det her samlet ekstremt mye visdom mellom to permer.
