– Det er tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i forbindelse med Norges Banks heving av styringsrenten torsdag.

Bache varsler at Norge allerede har passert konjunkturtoppen.

Det hindrer ikke at hun og Norges Bank for tredje gang på rad hever styringsrenten med 50 basispunkter, til 2,25 prosent. Norges Bank varsler også totalt 75 basispunkter til med renteoppgang innen mars 2023, og kanskje en siste heving mot slutten av neste år. 

– Rentebanen er forenlig med 25 basispunkter i november, desember og mars, sier Bache, som understreker at dette er en veldig usikker prognose.

Rentebanen gir også 50/50 prosent sannsynlighet for en siste renteheving mot slutten av 2023, før et første rentekutt kan komme sent i 2024 eller tidlig i 2025.

Holder litt igjen

Men renten ville blitt hevet raskere og høyere om det ikke Norges Bank tok hensyn til konjunkturomslaget, understreker Bache. Dessuten gir hun klare hint om at rentehevingene kan bli færre eller komme senere enn angitt:

– Vi vet ikke sikkert hvor høy rente som skal til for å få inflasjonen ned, men vi nærmer oss. Det tilsier at vi kan gå mer gradvis frem.

Likevel har Norges Bank allerede innkalt til pressekonferanse i november, ved det såkalte mellommøtet, hvor det normalt kun kommer en pressemelding. Det er et klart tegn på at Norges Bank mener alvor når det nå heter at «styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i november».

Sentralbanksjefen svarer ikke på spørsmål om det lavere tempoet i rentehevingene er et svar på kritikken som de siste ukene er reist mot Norges Banks aggressive rentehevinger.

– Men inflasjonsstyringen er fleksibel. Vi stirrer ikke enøyd på inflasjonen når vi setter renten, sier Bache til Finansavisen.

Tar hensyn til vekstfallet

– Nå ser vi tegn til omslag i økonomien, presset dempes, og det vil bidra til at prisveksten dempes. En svakere utvikling i økonomien i seg selv, at vi vektlegger utviklingen i arbeidsmarkedet, det tilsier at vi ikke setter renten like mye opp fremover, som dersom vi bare hadde vært opptatt av å få inflasjonen raskt ned mot målet.

Og sentralbanksjefen mener at rentesettingen allerede er blitt mer forsiktig:

– Rentebanen er lite justert etter juni, selv om inflasjonsanslagene er klart høyere, og det er av hensyn til omslaget. Renten skal ikke like mye opp som hensynet til inflasjonen isolert sett tilsier, gjentar hun.

Norsk resesjon

Og omslaget er tydelig i prognosene: Fastlands-BNP vil krympe med 0,3 prosent neste år. Det er en nedjustering på hele 1,4 prosentpoeng fra forrige prognose. Selv om Norges Bank bruker ikke ordet «resesjon» en eneste gang i Pengepolitisk rapport, heller ikke om andre land, huker kombinasjonen av negativ vekst, økende ledighet og fallende boligpriser av alle boksene i definisjonen av en resesjon.

Resesjonen bidrar også til at Norges Bank venter høyere oljepengebruk i statsbudsjettet for 2023 enn statsministeren og finansministeren har antydet de siste ukene.

– Vi venter at oljepengebruken reduseres fra i år, men ser for oss litt høyere vekst i offentlig etterspørsel på grunn av den svakere utviklingen, forklarer Bache.

Langvarig inflasjon

Prognosen for inflasjonen er løftet, men er tilbake på tidligere prognose mot slutten av neste år. Det gjelder derimot ikke kjerneinflasjonen, hvor anslagene er løftet både for 2023 og 2024. Anslagene halvveis i 2023 er hevet med 1,5 prosentpoeng til over 5 prosent.

Tre faktorer holder kjerneinflasjonen oppe når KPI-veksten begynner å synke: Høyere lønnsvekst, at bedriftene velter økte energikostnader videre på kundene, og at energiprisene forventes å synke markant senest ved utgangen av 2023. 

– Anslagene for lønnsveksten er ikke mye endret, og vi venter nå en svakere utvikling i reallønningene enn før, understreker Bache.

– Dere har senket anslaget for realrenten. Er realrenten nå høy eller lav?

– Vi mener at nå når styringsrenten er kommet opp i 2,25 prosent, så virker pengepolitikken innstrammende på økonomien, selv om realrenten er lav, sier Bache. 

– Høyere renteutgifter, sammen med den høye prisveksten, reduserer husholdningenes kjøpekraft, og bidrar til å dempe forbruket. Vi mener at pengepolitikken nå virker innstrammende, og at man må se på både realrenten og den nominelle renten når man skal se på stramheten i økonomien.