Heller resesjon enn høy inflasjon lenge!

The world meets nobody halfway, Sylvester Stallone, i filmen «Over the top»

Jørgen Gudmundsson, Chief Risk Officer, Sbanken. Foto: Sparebanken Vest

Dette har vært sentralbankenes uke. Først ute var Sveriges Riksbank og Stefan Ingves, som ikke vek en tomme og økte renten med et helt prosentpoeng. Ukens største nyhet var det nok Jerome Powell og den amerikanske sentralbanken som sto for. De økte renten med nok en trippel – 0,75 prosentpoeng. Norges Bank kom ikke langt bak, med nok en dobbel – en økning på 0,5 prosentpoeng.

Budskapet er klart: Nå gønner vi på! Høy inflasjon er ikke bra, og den må stoppes – koste hva det koste vil!

Renteprotester

Kritiske røster advarer mot konsekvensene av for rask renteoppgang i Norge. Forskere i Statistisk sentralbyrå, sjeføkonomer i LO og professorer ved UiO mener renten skal opp, men kanskje ikke så raskt eller så mye av gangen. De mener Norges Bank er for ensidig i få ned inflasjonen, og er villig til å betale altfor dyrt med økt arbeidsledighet. Kanskje vil de tilbake til Svein Gjedrems små, ikke hyppige skritt?

Kan vi leve 2006 om igjen, og være trygg på at Gjedrems museskritt gjør susen, eller er risikoen større for at vi da bygger opp under en pris- og lønnsspiral som virkelig føre oss ut på glattisen – og burde vi egentlig ha økt renten mer og hyppigere?

Høyere, lengre

I Sverige må man tilbake til 1991 for å observere like høy inflasjon som de nå observerer. Målt ved Sveriges Riksbanks mål for underliggende inflasjon (KPIF) er inflasjonen over 9 prosent. Sveriges styringsrente er nå på 1,75 prosent, og Riksbanken varsler økte renter framover. I USA er budskapet det samme. Jerome Powell varsler høyere renter, lengre enn tidligere varslet.

Her hjemme økte Norges Bank styringsrenten oppskriftsmessig med 0,5 prosent, til 2,25 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache var tydelig på at renten skal videre opp.

Fire faktorer

Faktorene som har bidratt til den økte inflasjonen kan grovt sett deles i fire. For det første har ubalanser i tilbud og etterspørsel under pandemien skapt flaskehalser og gitt prispress på både råvarer og forbruksvarer. For det andre har krigen i Ukraina skapt ytterligere inflasjonspress på råvarer som korn, i tillegg til at energipriser er blitt sterkt påvirket. For det tredje har problemer i det europeiske energimarkedet forsterket økningen i energipriser. For det fjerde bidrar lav arbeidsledighet og høy aktivitet til å drive etterspørselen etter varer og tjenester opp, noe som igjen driver prisene oppover.

Claudio Bario, BIS' (sentralbankenes sentralbank) sjeføkonom skrev i sommer en lengre rapport som tok et dypdykk innen temaet inflasjon. Han påpeker at overgang fra et lavinflasjons-scenario til et høyinflasjons-scenario har en tendens til å være selvforsterkende, og ikke minst krevende å håndtere. For når inflasjonen øker, øker også interessen om den hos husholdninger og bedrifter. Det kan fører til endringer i adferd som bidrar til at den høye inflasjonen forankres, særlig ved at man får en selvforsterkende pris- og lønnsspiral.

Dette er ikke små avvik

På den annen side; når inflasjonen er lav og stabil kan sentralbanker tillate små avvik, og pengepolitikken kan være mer fleksibel. Noe som betyr at de kan ta flere hensyn, herunder boligpriser og sysselsetting. Sentralbankene har opparbeidet seg tillit blant bedrifter og husholdninger, og høster av den tilliten ved å kunne være mer fleksibel og ikke enøyd opptatt av inflasjonen.  

Risikoen er ikke lenger balansert, og tiltak som sikrer tillit til det nominelle ankeret vil være krevende – og kostnadene store.

Men det er forskjell på små avvik fra inflasjonsmålet og det vi er vitne til nå. Risikoen er ikke lenger balansert, og tiltak som sikrer tillit til det nominelle ankeret vil være krevende – og kostnadene store.

Forskerne ved SSB, sjeføkonomen i LO og Steinar Holden har rett. Konsekvensene blir store hvis Norges Bank fortsetter i det tempoet de har varslet for renteøkningene framover. Norges Bank fører landet vårt inn i en resesjon neste år, men til en høyere inflasjon enn de tidligere så for seg. Men fra et risikoståsted: vil de økonomiske konsekvensene være verre hvis den høye inflasjonen får feste, og behovet for å sette renten opp mer senere? Et samstemt sentralbankmiljø virker å være enig.