Sjømataksjene på Oslo Børs stupte ned i dypet etter at regjeringen avholdt sin hemmelighetsfulle pressekonferanse en halvtime før børsåpning onsdag.
Der ble det kjent at regjeringen vil innføre skatt og hente anslagsvis 33 milliarder kroner ekstra fra kraft og laks. Det vil gå hardt utover enkelte sjømatselskaper på børsen.
– Måsøval vil bli påvirket aller mest fordi de har mest av oppdretten i Norge, og deretter vil jeg si SalMar. Deretter er det Lerøy og Grieg Seafood, mens Mowi blir minst påvirket av de store børsnoterte selskapene som har oppdrett i Norge, sier Pareto-analytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen.
Nå venter han en tredobling av skatten.
– Det kommer an på selskap til selskap og hvor mye av driften de har i Norge, men for den delen som er i Norge, er det nesten en tredobling av skatten fra 22 til 62 prosent.
– Hvor hardt blir SalMar rammet til neste år av det nye skatteregimet?
– Det kommer an på hvor mye man får igjen av investeringskostnader. Det vil også avhenge av for eksempel hvordan et smoltanlegg som selger smolt internt til oppdrett blir skattlagt, altså hvordan profitten blir fordelt og hvordan det skattlegges. Men at SalMars skatt dobles, er ikke utenkelig.
Selskapenes driftsresultat fra Norge
| Selskap | Andel av driftsresultat fra norsk oppdrettsvirksomhet |
| SalMar | 93% |
| Grieg Seafood | 85% |
| Lerøy Seafood | 80% |
| Mowi | 59% |
Venter mindre vekst
Det kan slå ut på investeringsvilje og vekst, mener analytikeren.
– Alt annet likt blir det mindre vekst, du får en lavere potensiell avkastning når du må skattlegges så hardt, selv om du får dekket investeringskostnadene «up front», sier han og fortsetter:
– Det vil nok alt annet likt bli mindre vekst fra Norge. Et annet poeng er at auksjonsprisene på nye tillatelser vil bli billigere fordi man må betale såpass mye høyere skatt. Veksten fra trafikklyssystemet vil nok komme uansett, men investeringene i ny teknologi og storsmolt kan nok bli dempet.
Sjømataksjene på Oslo Børs dundret ned fra start onsdag, og klokken 14.00 var SalMar ned 27,9 prosent, Måsøval ned 21,4 prosent, Lerøy Seafood ned 23,2 prosent, Grieg Seafood ned 25,5 prosent, og Mowi var ned 15,6 prosent.
Ifølge Johannessen vil ikke Bakkafrost bli rammet i første omgang, siden selskapet har produksjon på Færøyene og i Skottland. Aksjen faller «bare» 2,7 prosent.
– Hvor mye ned i pris tror du aksjene skal?
– Det er vanskelig å si fordi vi vet ikke helt hvordan det vil bli utformet, med tanke på hvor mye du får igjen på investeringer, og hvor i verdikjeden skatten blir lagt. Mitt første anslag er at det vil senke inntjening pr. aksje med 15–30 prosent. 30 prosent er nok litt mye, siden det vil være mulig å tilpasse seg litt til det nye regimet, men aksjemarkedet ser ut til å tenke rundt 15 prosent i hvert fall.
Resultatfall
Sjømatanalytiker Nils Thommesen i Fearnley Securities ser på sin side en nedside i estimatene for inntjening pr. aksje (EPS) for 2023 for oppdrettere med volumer i Norge.
– Dette vil klart påvirke estimatene fremover. Enkelt fortalt vil oppdrettere med større volumer i Norge, som eksempelvis SalMar og Lerøy Seafood, bli mer påvirket enn eksempelvis Mowi, som er en global aktør, sier han og fortsetter:
– Bakkafrost er den eneste oppdretteren uten volumer i Norge og vil derfor ikke bli påvirket av grunnrenteskatten.
SEB-analytiker Bent Rølland er overrasket av skatteforslaget. Ifølge ham står de børsnoterte oppdrettsselskapene for rundt 55 prosent av den samlede norske produksjonen av laks og ørret.
«Det kan hende at selskaper med oppdrettseksponering mot andre land enn Norge – som Mowi – kan prøve å utnytte en høyere andel av volumene utenlands de kommende årene. Store ekspansjonsprosjekter i Norge som ikke er satt i gang eller sluttført, kan bli satt på vent. I tillegg mener vi at en høyere andel investeringer trolig vil bli allokert til kapasitet utenlands», skriver han i en oppdatering.
Grunnrenteskatt for havbruksnæringen
