MODUM: Regjeringen foreslår en stor skattepakke for naturressurser og vil hente rundt 33 milliarder kroner ekstra i grunnrenteskatt fra vannkraft og fiskeoppdrett.
Forslaget ble lagt frem av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Det skjedde på Blaafarveværket museum onsdag morgen.
Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig.
Mini-CV
Navn: Trygve Slagsvold Vedum (født 1978).
Stilling: Leder i Senterpartiet og finansminister.
Bakgrunn: Bachelor, sosiologi og statsvitenskap, Universitetet i Oslo 1999–2002. Leder i Senterungdommen 2002–2004. Innvalgt som stortingsrepresentant fra Hedmark siden 2005. Nestleder i Senterpartiet 2009–2014, leder fra 2014. Landbruksminister 2012–2013. Finansminister siden oktober 2021.
Aktuell: Ny og økt grunnrenteskatt på laks og kraft.
– Sjokkert
Forslaget om lakseskatt er høyst kontroversielt.
Så sent som mandag gikk også flere ordførere fra Senterpartiet ut med appell til regjeringen.
Planen er at skatteinntektene skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
– Vi vil at mer av verdiskapningen skal bli igjen i lokalsamfunnene, sier Trygve Slagsvold Vedum.
– Det du gjør, er å ta penger fra laksenæringen, og så bestikke ordførerne til å støtte forslaget, fordi det gir dem mer penger. Er det ikke slik?
– Nei, dette følger norsk tradisjon. Under utbygging av vannkraftnæringen, ga man konsesjonskraft for at lokalsamfunnene skulle sitte igjen med noe av gevinsten ved å gi avkall på tilgangen på store naturarealer. Samme prinsipp gjelder her.
Skattes i hjel?
Dagens Næringsliv fortalte lørdag om en butikkeier i Valdres som vurderer å stenge frem til påske. Bakgrunnen er galopperende strømpriser, manglende strømstøtte til fritidsboliger, og dermed frykt for vinterstengte hytter.
– Du vil ikke gi strømstøtte til hytter, og du tar 33 milliarder kroner fra kraft- og laksenæringen. Skal næringslivet i distriktene skattes i hjel?
– Svaret på det er nei, og det helt feil premiss for spørsmålet. Det ene faktoren som har størst betydning, er høyprisbidraget, og Statkraft vil være den enkeltaktøren som er størst inn i den biten, svarer Vedum.
Det nye høyprisbidraget på vind- og vannkraft gjelder 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kilowattime.
– Dette skyldes rett og slett de ekstra høye strømprisene som ingen som har planlagt ut fra. At man da bidrar mer inn spleiselaget når det er så ekstraordinært høye strømpriser, det mener vi er helt riktig.
– På havbruk vil kommunene sitte igjen med mer. Spesielt de fem største selskapene, som for eksempel Cermaq, de må bidra ekstra. Dette er store og tunge eiermiljøer som i liten grad er lokalt eiet, og med innslag av utenlandsk eierskap.
– Staten blir medinvestor
– Flere av de største lakseselskapene er børsnotert. Det er ikke bare de rike som eier disse selskapene. Hva er budskapet til de fondene og tusenvis av småaksjonærene som har trodd på løftene om å satse på sjømatnæringen?
– Dette er en satsing på norsk sjømatnæring.
– Ved å ta ut mer skatt?
– Ja, for parallellen er olje- og gassnæringen, som har en vesentlig høyere grunnrenteskatt enn dette. Der er det kjempeaktivitet, mange prosjekter og full fart.
– Over tid vil staten ta en større del av risikoen ved større investeringsbeslutninger. Dette er i prinsippet en grunnrenteskatt. Det innebærer at selskapene kan utgiftsføre investeringer, og dermed få penger tilbake. Staten blir i realiteten en medinvestor. Selskapene får litt mindre risiko når de investerer, og litt mindre gevinst når det går bra.
