– Kapitalen konfiskeres

Regjeringens skatteplaner vil strupe investeringene og gjøre strømmen dyrere for forbrukerne, mener konsernsjef Ørjan Svanevik i Arendal Fossekompani. 

PublisertPubl. 28. sep. 2022 13:10 | OppdatertOppd. 28. sep. 2022 14:20
Article lead
REAGERER: Konsernsjef Ørjan Svanevik i Arendals Fossekompani. Foto: Iván Kverme

AFK

Reaksjonene hagler fra næringslivet etter regjeringens fremleggelse av forslag til beskatning på havbruk, vann- og vindkraft. Blant de er konsernsjef Ørjan Svanevik i Arendal Fossekompani.

– Dette er helt klart negativt. Det kommer til å bli vanskeligere å få gjennom prosjekter, sier Svanevik.

Regjeringen planlegger å øke den effektive grunnrenteskatten fra 37 til 45 prosent, med virkning fra inntektsåret 2023. Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslagene.

Vannkraftanleggene Bøylefoss og Flatenfoss i Arendalsvassdraget, som driftes av Fossekompaniet, påvirkes direkte av økte skatter, men særlig vil fremtidige investeringer rammes, ifølge Svanevik.

– Vi er negative til den nye skatten fordi den øker skatter og reduserer investeringsvilje. Det vi trenger nå er mer kapasitet, ikke mindre. Med dette vil overgangen til fornybar energi ta mye lengre tid, sier han.

Overrasket

Dagens melding fra Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum kom som lyn fra klar himmel for Svanevik.

– Vi har tenkt at regjeringen burde legge forholdene til rette for mer investeringer, og redusere skattene. Det de nå gjør er å gjøre det mindre forutsigbart og mindre attraktivt å investere. Risikoen fra vår side øker.

 Det reduserer også interessen for å oppgradere eksisterende anlegg.

– Dette vil åpenbart gjøre at reinvesteringer dreies mot minimumsløsninger. Heller enn å gjøre investeringer som øker produksjonen, vil man måtte gå for billigste løsninger som heller holder produksjonen der den er i dag.

Med mindre utbygging og mindre kapasitet vil prisene til forbrukerne øke.

– Det er alltid sånn. Mindre kapasitet og investeringsvilje vil minke tilbudet. Det er i hvert fall ikke positivt.

– Vi har tenkt at regjeringen burde legge forholdene til rette for mer investeringer, og redusere skattene. Det de nå gjør er å gjøre det mindre forutsigbart og mindre attraktivt å investere. Risikoen fra vår side øker. Skattene konfiskerer privat kapital og overfører det til staten.

Påvirker investeringsevnen

Hos Hafslund i Oslo er det også bekymring for hvordan dette skatteforslaget vil slå ut.

– Det er litt for tidlig å komme inn på detaljene i regjeringens forslag, men dette vil helt klart påvirke vår investeringsevne, sier adm. direktør Kristin Lian i Hafslund Eco.

MINDRE INVESTERINGER: Adm. direktør Kristin Lian I Hafslund Eco frykter regjeringens nye skattepakke kan gi høyere strømpriser på sikt. FOTO: Hafslund

Lian understreker at hun har stor forståelse for, og er enig i regjeringens forslag, om at de som tjener mest også skal bidra mest. Men hun mener også at økt skatt på vannkraft ikke løser de problemene samfunnet nå står oppe i.

– Vi har en energikrise med høy pris på strøm, og det skyldes at vi har for liten kraftproduksjon. Hvis dette forslaget medfører lavere investeringsevne, kan det påvirke våre fornybare prosjekter, som igjen kan føre til høyere strømpriser på sikt, ser Hafslund Eco-sjefen.

Prosjekter kan bli skrinlagt

– Men du sier jo at de som tjener mest på energikrisen skal bidra mest. Hvordan skal dere bidra?

– Vi bidrar allerede i dag med en veldig høy grunnrentebeskatning. Men det viktigste vi kan bidra med i dagens energikrise er å øke produksjonen for å gi lavere priser på sikt, sier Lian.

– Så dere vil egentlig ha lavere skatt, som igjen kan gi økt investeringsvilje?

– Vi ønsker ikke å gå inn en skattediskusjon. Dagens skatteregime har fungert veldig godt, og den endringen som ble gjort i 2021 har medført at vi både har hatt evne og vilje til å investere i flere fornybare prosjekter. De fire seneste årene har vi har hatt fire store vannkraftutbygginger som har levert 1 terawattime ekstra med kraft.

Endringen fra 2021 som Lian viser til var da grunnrenteskatten ble omgjort til en kontantstrømskatt. Det medfører at investeringskostnadene kan trekkes fra umiddelbart, i stedet for å nedskrives over mange tiår. Det gir bedre likviditet på investeringstidspunktet. 

– Endringene i skattereglene gjorde at Hafslund Eco har planlagt å bygge ut vannkraft som tidligere ikke var mulig. Vi jobber med ti nye vannkraftprosjekter, med en samlet investeringsramme på rundt 10 milliarder kroner. Disse står i fare for å bli skrinlagt med dagens forslag, sier Lian.

Dette er forslagene

Vannkraft: Høyere grunnrenteskatt

  • Økning i effektiv sats fra 37 til 45 prosent.
  • Virkning fra inntektsåret 2022. Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslagene.
  • Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.

Landbasert vindkraft: Grunnrenteskatt

  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
  • Grunnrenteskatteplikten vil gjelde for vindkraftverk som er konsesjonspliktige. Det vil si vindkraftverk som har flere enn fem turbiner eller installert effekt på 1 megawatt eller mer.
  • Skatteinntektene anslås til om lag 2,5 milliarder kroner årlig.
  • Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget sendes på høring før årsskiftet.

Høyprisbidrag: Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

  • 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kilowattime.
  • Baseres på faktiske priser og gjelder all produksjon i kraftverket.
Kilde: Regjeringen