Regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt på 40 prosent for oppdrettsnæringen utløste et regelrett krakk i norske oppdrettsaksjer onsdag, hvor investorene ble tvunget til å stå på sidelinjen og se at over 56 milliarder kroner i børsverdier ble visket ut med et pennestrøk.
De relativt stabile oppdrettsaksjene som over tid har kunnet vise til vekst, lønnsom drift og gode utbytter har lenge vært en investorfavoritt.
Midt i stormen har man Holberg-fondet Triton som satser utelukkende på sjømataksjer, med forvalter Jann Molnes ved roret.
Selv om aksjer som Lerøy og SalMar raste mellom 28 og 30 prosent onsdag, ser ikke forvalteren på dagens prising som noen umiddelbar kjøpsmulighet.
– Aksjemarkedet er nådeløst og det har alltid rett. Aksjene raste umiddelbart på forslaget fra regjeringen. Ser du på multiplene så ligger de på 10-12 gangeren i snitt nå, som i utgangspunktet er lavt, men ser du på andre næringer med høy grunnrente så er multiplene der lavere, sier Molnes og fortsetter:
– Jeg er skeptisk til å investere i norsk oppdrett når så mye av overskuddet blir beskattet, og jeg er redd for at internasjonale investorer også ser det på samme måte.
Med den nye skatteordningen vil forvalteren heller se på selskaper som er bedre posisjonert i andre land som allerede har et etablert skattesystem.
Så ikke den komme
Holberg-forvalteren hadde ikke ventet at regjeringen ville legge frem en grunnrenteskatt på 40 prosent for oppdrettsnæringen, men peker samtidig på at politisk risiko er et av de største risikoelementene ved investeringer i havbruk.
– Det er helt grunnleggende at den politiske risikoen er høy, fordi du forvalter felleskapets ressurser både på villfangst og oppdrett, sier han.
– Hva tenker du om forslaget?
– Jeg synes det er merkelig. Norge har satt seg som mål at man skal produsere 5 millioner tonn sjømat langs norskekysten innen 2050. Vi ligger i dag på 1,4 millioner tonn og det er ingen ting som tilsier at det nummeret vil øke med den nye ordningen. Sånn jeg ser det vil vi ende opp med uutnyttede ressurser.
I det korte bildet mener forvalteren at det vil gå utover investeringene i norsk lakseoppdrett, og at det vil få ringvirkninger til tilstøtende næringer.
– Det som er spesielt er at man innfører en evigvarende grunnrente på et veldig høyt nivå for å finansiere en ekstraordinær situasjon i verden i øyeblikket. Skatter som blir ilagt blir sjeldent reversert, og det vil gjøre det veldig vanskelig å bygge næringen videre, sier han.
Tungt eksponert mot utlandet
Det er naturlig å tro at sjømatfondet ville falt stygt på en dag som onsdag, men da oppdrettsaksjene og sjømatindeksen raste falt Molnes' fond kun 5,7 prosent. Fondet har nemlig tyngst eksponering mot sjømataksjer utenfor Norges grenser.
– Gjorde du noen endringer i fondet da markedet raste?
– Nei jeg gjorde ikke det. Nå sitter vi med 75 prosent av porteføljen utenfor Norge. Vi antar at vi har investert i de 24 selskapene globalt som er best stilt i forhold til det å produsere sjømat. Totalt er det rundt 200 børsnoterte sjømatselskaper i verden.
Selv om Norge er et foregangsland innen oppdrett mener Molnes at det er vel så gode muligheter andre steder.
– Vi ser mange spennende ting der ute og vi har investert i arter som har kommet veldig langt og som har stort potensial, men som fortsatt ligger 20 år bak Norge.
Som eksempel trekker han frem fiskearten Pangasius som er et langt rimeligere alternativ for forbrukerne enn laks.
– Vi har investert i den beste aktøren på markedet for denne arten, og som har en egenkapitalavkastning på 25 prosent. Det er langt høyere enn de norske aktørene som ligger nede på 12-13 prosent avkastning nå, sier han.
