Superduper skatt, assa

En samlet norsk presse og mange professorer i økonomi, hvor professor Karen Helene Ulltveit-Moe står i første rekke, er enige om at den nye grunnrenteskatten for oppdrettsnæringen er helt super.

Superduper, assa.

Det bemerkelsesverdige ved dette er i og for seg ikke at man ønsker en grunnrenteskatt også innen havbruksnæringen (Ulltveit-Moe: «En form for leie for å bruke fellesskapets ressurser»), men at akademikerne og pressen helt avviser at den nye skatten kan ha skadelige effekter på produksjon og lønnsomhet, slik utøverne nå hevder (Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge: «Med dette slukker Senterpartiet og Ap lysene i vinduene langs kysten og tvinger arbeidsfolk til å henge arbeidsdressen på kroken»).

Professor Ulltveit-Moe går så langt som å si at «nå er det viktig at politikerne lukker ørene», og DN skriver at «for sjømatnasjonen Norge er det imidlertid ingenting som tyder på at hverken produksjon eller lønnsomhet kommer til å gå ned…her treffer regjeringen godt både politisk og økonomisk».

Superduper skatt, assa.

Her overses åpenbart et svært viktig poeng. Det finnes en stor og tilnærmet lik oppdrettsnæring i mange andre land, som de norskeide selskapene også har store eierinteresser i. Utøverne kan altså hele tiden velge mellom å investere og ekspandere i Norge eller andre land, og selv om norske fjorder er fantastiske å drive i, investerer de beste allerede i utlandet. Det er ikke snakk om en foss eller en oljebrønn som ikke kan flyttes.

Og da er vi ved beskatningen. De superlønnsomme oppdrettsselskapene betaler, som alle andre, en skatt på 22 prosent av overskuddene. I takt med at overskuddene har gått i været, har staten fått stadig mer. 22 prosent av hver overskuddskrone.

Med innføringen av grunnrenteskatten på 40 prosent av overskuddet, som kommer på toppen av de 22 prosentene, blir beskatningen av overskuddet nå 62 prosent.

Vi synes det er en stor forskjell. En dramatisk forskjell.

For alle som driver næringsvirksomhet, er skatt en kostnad. Selv om norske oppdrettsselskaper i fremtiden sikkert vil søke på nye konsesjoner i Norge, vil, alt annet like, investeringene og ekspansjonen skje i land hvor det ikke er en egen grunnrenteskatt på overskuddet. Så enkelt er dette regnestykket. Enten sitter aksjonærene igjen med 78 øre etter skatt av hver overskuddskrone, eller 38 øre. Verdens og Norges største oppdrettsselskap, Mowi, har allerede halvparten av produksjonen utenfor Norges grenser.

At dette er så veldig supert, forundrer oss. «Jeg kan ærlig talt ikke se noen negative konsekvenser for næringslivet langs kysten med dette», sier Ulltveit-Moe. Da kan hun ikke ha fått med seg at det er overskudd etter skatt som gjelder for aksjonærene.

Hun sitter også i det store skatteutvalget som for tiden vurderer mange og store skattespørsmål.

Superduper skatt, assa.