13 kilometer nord for Egersund ligger Helleland. Milliardindustri er ikke det første folk tenker på når de passerer Ben’s Kafe og Motell på E39.

Men for to uker siden troppet en hel delegasjon fra EU opp i området Helleland- og Ualand. De har funnet noe Europa har behov for.

Europa må ha mineraler. I 2040 trenger vi fire ganger så mye som i dag for gjennomføre det grønne skiftet.

Mannen som har fått EU til Norge er Michael Wurmser. Han er sveitser, har hettegenser på innsiden av blazeren, bor på Grand Hotel og setter seg ned i en sofa utenfor restauranten Palmen på Grand Hotel i Oslo.

Wurmser har tro på et nytt gruveeventyr. Denne gangen uten å dumpe gruveavfall innerst i en fjord.

– Norge har en unik sjanse nå. Dere kan skape en ny industri og samtidig hjelpe Europa, sier sveitseren. Han innrømmer å ha et nært forhold til Norge. Prosjektet i Rogaland kom gjennom to norske venner. Og han stiftet tidlig bekjentskap med Norge.

– Min første kjæreste var norsk, smiler Wurmser.

Norgesvenn: Michael Wurmser har hatt et nært forhold til Norge – helt siden sin første kjærlighet. Foto: Andreas Klemsdal

Store mengder

Gammel kjærlighet ruster ikke, og under bakken i Helleland ligger det mineralholdig stein. Den ble dannet for over 900 millioner år siden, da masser av stein ble presset oppover av enorme krefter fra jordens indre.

Fjellet inneholder fosfater, et råstoff som har inngått i produksjon av fosfatgjødsel i 50 år og bidratt til økt matvareproduksjon. EU vurderer tilgangen til fosfater som kritisk.

Fjellet inneholder også vanadium, som er et biprodukt av jernmalm. Vanadium kan gjøre jern mer formbart og korrosjonsbestandig. Også dette vurderer EU som en råvare det er kritisk å få tilgang til.

Videre inneholder fjellet også titan, som det har vært mangel på etter pandemien.

Alt dette gjorde at Wurmser satte sammen selskapet Norge Mining. Selskapet hevder i dag at de sitter på verdens største fosfatreserve.

Et eksternt geologisk analyseselskap anslo i januar i fjor at det finnes minst 70 milliarder tonn mineralholdig malm i området mellom Helleland og Ualand. Mineralforekomsten skal gå minst 1.500 meter ned i bakken, men selskapets geologer tror at forekomstene kan gå over 4.500 meter ned.

Marokko er verdens største eksportør av fosfat, og sitter ifølge flere ulike artikler på 50 milliarder tonn.

Europa skriker etter alternative leverandører av mineraler. Nå har Norge en unik mulighet

Nå strutter Norge Mining av selvtillit. Selskapet erklærer at de vil bli en global ener innen utvinning og foredling av verdifulle mineraler, med bruk av moderne og sensitive gruvemetoder.

– Vi har gjort et oppsiktsvekkende funn. Norges Geologiske Undersøkelser hadde fra før undersøkt området og kommet til at fjellet strakk seg 300 meter nedover.

Norge Mining gikk grundigere til verks. Et helikopter har saumfart området med elektro-seismiske undersøkelser. Samtidig er det boret 165 hull på til sammen 72.000 meter. Norge Mining har boret det dypeste borehullet noensinne på landjorden. Geologer over hele verden lengter etter å få tatt en titt på nettopp de boreprøvene.

Konklusjonen er at mineralreservene strekker seg fire-fem ganger så dypt som tidligere antatt. Wurmser og hans investorer har så stor tro på at dette kan bli til business at de har investert stort. 40 millioner britiske pund er investert så langt.

– Hvor mye av den summen har du lagt ut?

– Det får bli mellom meg og investorene. Jeg har stått for all kapitalinnhenting. Så langt er alt privat finansiert. Vi har ikke kontaktet banken og vi har ingen lån. Vi har heller ikke fått offentlige subsidier. Det er et fullstendig privat prosjekt.

– Hvor mye kommer det til å koste å bygge ut hele gruven?

– Et sted mellom 1,5 og 1,8 milliarder euro, sier Wurmser. Inntektspotensialet har tidligere vært anslått til 300 milliarder kroner. I sitt siste anslag nesten dobler Norges Geologiske Undersøkelser in situ verdiene til 559 milliarder kroner. Den mest verdifulle forekomsten i Norge. (In situ verdier = gjenværende tonnasje (Mt) x metall-innhold (%) x pris).

Og her kommer sveitseren med et tips til Norge. Vi må bare love å ikke sitere ham på det. Han setter seg ytterst på sofaen: Elon Musk bygger en gigantfabrikk i Tyskland. Hvor kommer råvarene fra? De kommer fra Russland og Kina. Se hva som nå skjer i Russland og Kina. Europa skriker etter alternative leverandører av mineraler. Nå har Norge en unik mulighet. Vi kan bruke EUs penger til å bygge opp en ny industri i Norge. Den sjansen bør vi ikke la gå fra oss. EU står klar til å forplikte seg med penger, bare Norge nå følger opp kan dette bli stort.

Vi har ikke kontaktet banken og vi har ingen lån. Vi har heller ikke fått offentlige subsidier. Det er et fullstendig privat prosjekt

I høst har regjeringen lovet at de skal ferdigstille en ny mineralstrategi. Norge Mining har store forventninger til denne.

– Og dere kan samtidig få en sentral rolle i det grønne skiftet, sier han.

Nå kan Norge gå foran og vise at vi kan drive en gruve på en god måte.

– Verticalization is the new globalization.

Lange tradisjoner

Det er lett å glemme at Norge har en gruvetradisjon. Oktober 2007 ble britiske London Mining notert på Oslo Børs. Dette var da det åttende gruveselskapet som ble notert på Oslo Børs. Mange av dem forsvant i hullet i bakken som åpnet seg året etter, høsten 2008.

Wurmser kan forsikre om at det er en helt ny generasjon gruveselskaper som nå vokser frem.

– Gruvedrift har historisk vært en møkkete næring. Dette er nødt til endre seg nå. Det foregår et generasjonsskifte blant gruveselskapene. Skal selskapene få finansiering er de nødt til å ta ESG mer på alvor. Det er fullt mulig å drive gruver på en bærekraftig måte.

– Gammeldagse gruveselskaper tvinges til å investere milliarder for å innfri forventningene til dagens investorer, sier han og drar en parallell:

– Ingen kjøper olje fra Iran bare fordi det er billigst. I fremtiden vil alle måtte tenke helt annerledes om verdikjedene sine. Verden er varig endret, dette går ikke over selv om det skulle bli våpenhvile i Ukraina.

Han lover at det står mye på spill:

– Mine barn ville snudd ryggen til meg om jeg hadde bygget en «dirty business».

Og da har sveitseren mye å frykte, for han har fem barn.

– Jeg var ofte ute og reiste. Men jeg forsøkte alltid å komme meg hjem til helgene. Å være sammen med barna er det viktigste i verden. Og særlig i dag ser man det. Familien er alt.

Fra sitt første ekteskap har han fire voksne barn.

Én av disse bor i en tilrettelagt bolig og har Downs.

– Jeg besøker ham så ofte jeg kan.

Wurmser har også en datter på bare fem år.

– Familien er alt, det overgår business.

Gruvegangen

Tilbake til gruven, som sveitseren mener vi kan gjøre betydelig renere enn i dag.

– Selvsagt må vi lage hull i bakken. Men selve utvinningen er avgjørende. Et av de første spørsmålene vi stilte oss er om vi måtte bruke store mengder kjemikalier for å utvinne. Kjemikalier er det som gjør gruveindustrien skitten. Vi fant at vi kan separere mineralene uten bruk av kjemikalier.

– Vi måtte også vurdere om det var urenheter i stenen, altså om uønskede stoffer vil slippe ut ved utvinning, som for eksempel thorium. Svaret på dette er også nei, steinen er ren.

Gruvedrift har historisk vært en møkkete næring. Dette er nødt til endre seg nå. Det foregår et generasjonsskifte blant gruveselskapene

Det tredje er hva som skjer med overskuddssteinen etter at mineralene er utvunnet.

– Denne steinen kan for eksempel brukes til å bygge vindturbiner til havs eller selges til Danmark og Nederland som må beskytte seg mot et økende havnivå.

Det som blir til overs, kan også bidra på topplinjen.

– Ikke bare tjener vi penger på den, kundene kommer og henter den, smiler Wurmser.

For noen uker siden annonserte Norge Mining en intensjonsavtale med tyske IBU-tec Advanced Materials AG om kjøp av råvarer. Selskapet driver blant annet med batteriproduksjon.

Lang historie

Sveits er eksklusive klokker, utsøkt sjokolade og høye fjell. Men Sveits er også finans. Wurmser gjorde det stort ved å hente inn penger til teknologiselskaper opp mot IT-boblen.

Han drev med finansiering, og noen trengte finansiering til en gruve. Et stort prosjekt i Mongolia med sjeldne metaller og kull tok mye av tiden. Et annet stort prosjekt var i Israel, som han har et spesielt forhold til. Han har også vært med på store naturgassprosjekter i Israel og USA.

– Alt starter med råmaterialer. Det er begynnelsen på enhver verdikjede. Det er derfor jeg ble interessert i det.

Gruven i Norge kom han over via to norske venner. De hadde lisensene.

– Jeg var ikke klar over at det var så mye råmaterialer i Norge. Jeg har alltid forbundet Norge med olje og gass.

Gammeldagse gruveselskaper tvinges til å investere milliarder for å innfri forventningene til dagens investorer

Det er musestille i det politiske Norge rundt prosjektet. Bortsett fra et ørlite rop fra en tidligere Frp-politiker.

Ingvil Smines Tybring-Gjedde tok nylig pennen fatt i et innlegg i Dagens Næringsliv. Europa er på vei fra et fossilt til et fornybart energisystem. Men vi risikerer at det nye energisystemet vil være mer avhengig av Kina og Russland enn dagens system, skrev Tybring-Gjedde.

Et fornybart energisystem er nemlig særdeles avhengig av mineraler. Uten egen gruveindustri bygger Europa sitt fornybare energisystem på kinesisk og russisk grunn. Det burde bekymre den norske regjeringen, skrev Tybring-Gjedde.

Dagen etter skal Wurmser inn porten til Stortinget. Ved den ene siden går den greske juristen Anna-Michelle Asimakopoulou, som ble valgt inn i Europaparlamentet i 2019. På motsatt side går Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Det er ingen tvil om at sveitseren vil påvirke norske politikere. Ved for eksempel å peke på hvordan gruvedrift foregår i andre land.

Kina har et jerngrep på mange afrikanske land som produserer råvarer. Råvarene sendes til Kina for raffinering. Derfra går de til videre produksjon i Kina eller andre land.

I Bolivia utvinner de litium.

– De bruker millioner av liter vann for en relativt liten mengde litium. Det tar vann fra bønder og lokale og det hele er en stor miljøskandale. Det er på tide vi begynner å jobbe for å utvinning av flere mineraler i Europa.

Nordmenn vil ha elbiler. Men vi vil gjerne slippe å høre hvor materialene kommer fra. Vi stiller spørsmålet videre, men på Grand Hotel sitter en listig sveitser som vet å velge sine ord med omhu.

– Vi er imponert over at den norske regjeringen blir med på det globale samarbeidet for bedre mineralsikkerhet. Vi tror det er helt avgjørende for den moderne gruveindustrien at åpne, avanserte land som Norge tar ansvar og utvikler en slik industri. Det vil forandre hvordan hele verden driver gruver på sikt.