– Vi får ikke det nivået på boliglånsrentene som nå er priset inn i rentekurven, tror Morten Steinsland, leder for renteteamet i Alfred Berg.

– Av rentekurven kan man avlede hva tremåneders Nibor vil være fremover i tid, og kurven nå tilsier at Nibor ikke skal under 3 prosent igjen de neste ti årene. Nibor er grunnlaget for boliglånsrenten, og da tilsier rentekurven nå at boliglånsrenten vil holde seg rundt 4 prosent «til evig tid».

Men dette tror altså ikke Steinsland på.

– Dette hviler på et postulat om at Norges Bank vil beholde sin innstrammende pengepolitikk inn i evigheten. Det virker rart, når vi nå er på vei inn i betydelig økonomisk svakhet, også i Norge, sier han.

– Det er ikke usannsynlig at vi neste år får vekst ned mot null eller til og med negativ vekst. På et eller annet tidspunkt skal de relativt høye rentene ned igjen, både i Norge, eurosonen og USA.

Topper på 3,00 prosent

– Hvor høyt kommer Norges Bank med renten, og når ser du for deg at kutt kan komme?

– Norges Bank har sagt at rentetoppen er rundt 3,25 prosent. I markedet har prisingen sunket mye, og tilsier en topp på rundt 3 prosent. Det virker rimelig, mener Steinsland.

– Men forskjellen er at kurven tilsier at Nibor blir liggende der lenge. Det synes jeg det er vanskelig å tro på. Norges Bank beholder en slik styringsrente inntil de mener de har kontroll på inflasjonsbildet. I 2023 eller 2024 vil de helt klart se at de begynner å få kontroll med inflasjonen.

Steinsland utelukker ikke fortsatte forstyrrelser på tilbudssiden, men tror at grunnleggende faktorer og den underliggende inflasjonsdynamikken ikke er mye endret. Han viser til at Norges Bank har antydet at 1,50 prosent er en nøytral rente, og dermed et nivå man kan se for seg over tid.

TINA kommer tilbake

– Hvis du får rett, hva er da budskapet til aksjeinvestorer?

– I aksjemarkedet har man levd med TINA, «There is No Alternative». Vel, nå finnes det et alternativ, rentepapirer som over de neste fem årene kan gi kanskje 6 prosent uten at man behøver å gå langt ned på kredittskalaen, sier Steinsland.

– Hvis så rentene synker igjen, nærmer vi oss TINA igjen. Sentralbankene har fått tilbake fleksibilitet i verktøykassene, og vil sette renten ned ved nye nedturer.

– Hva er betydningen for boligkjøpere?

– Hvis du følger min argumentasjon, er det altfor sent å velge fastrente nå, ut fra rent markedsmessige vurderinger. Skal man gjøre noe for å spare penger nå, skal man heller gjøre det motsatte.

– Ordentlig vekstbrems

– Den norske markedsrenten er ikke bare bestemt ut fra faktorer Norges Bank styrer. Er det utenkelig at amerikanske forhold likevel holder Nibor oppe?

– Vi ser det samme bildet i eurosonen og i dollar-land, at rentekurvene viser veldig høye rentenivåer veldig lenge. Ifølge rentekurven kommer ikke Fed-renten under 3,5 prosent de neste ti årene. Men verden er på vei inn i en ordentlig vekstbrems, og det gjør at rentene vil bli satt mer aggressivt ned enn det som ligger i kurvene.

– Så prisen for lavere renter er en betydelig svakere økonomi?

– Ja, dette er ikke en udelt gladnyhet, medgir Steinsland. 

– Det ville på et vis vært bedre om markedet hadde rett, og konjunkturene holdt seg oppe. Men vi risikerer jo også stagflasjon, der inflasjonen holder seg høy og veksten likevel stanser opp.