Det første hele statsbudsjettet fra Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum vil ramme nordmenn med middels og god økonomi. Jo bedre økonomi, jo hardere vil de bli rammet.
Norges beste skatteeksperter er enige om at skattene kommer til å øke. Men hvordan de vil ramme er de likevel ikke helt enige i. Noen tror veldig på økt formuesskatt både gjennom økt grunnlag og høyere satser. Andre tror på en økning i selskapsskatten og økning i utbytteskatten. Flere tror på exitskatt og monsterskatt for de aller rikeste, men også økninger i skattleggingen av bolig og fritidsbolig.
Formue, luksus og flytting
– Det vi tror mest på er endring i formuesskatten. De med høy formue vil trolig måtte betale mer. Det kan gjøres gjennom reduksjon i verdsettelsesrabatten på aksjer kombinert med økt bunnfradrag. Formuesskatten kan også gjøres mer progressiv ved at man øker satsen for høye formuer utover 1,1 prosent, eventuelt om det innføres enda et nytt trinn. Det kan komme nye trinn på 10 millioner eller 50 millioner, sier skatteadvokat Per Ole Hegdahl i Danske Bank.
– Hva tror du mest på?
– Det enkleste er å øke satse for de med formuer på mer enn 20 millioner til 1,2 eller 1,3 prosent.
– Hvordan vil skatten for vanlige folk endre seg?
– Det kan være man øker beskatning av boliger med verdi over 10 millioner ved å senke rabatten for disse fra 50 prosent til 25 prosent.
– Jeg tror også man vil redusere verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler.
– I tillegg har det gått rykter om endret selskapsskatt. Det som er viktig å ha i mente er at lønnsmottagere har to skattetyper – trinnskatt som er brutto og skatt på alminnelig inntekt som er netto. Hvis man øker selskapsskatten fra 22 prosent, som er en bærebjelke i skattesystemet kan man vanskelig øke den uten at alminnelig inntektsskatt også økes. Da må trinnskatten reduseres for at ikke lønnsmottagere skal komme dårligere ut.
– Det vil ikke sjokkere meg om selskapsskatten øker til 23 prosent.
– I tillegg kan exitskatten komme, samt monsterskatten. Den siste er vi trygge på at kommer nå eller senere, men forhåpentligvis blir den mer presis i forhold til typetilfellene den er ment å ramme. Dagens høringsforslag favner for bredt, og kan føre til at virksomheter vil måtte avvikle. Jeg er imidlertid usikker på om den er klar allerede til budsjettet.
– Exitskatten handler primært om å endre hvor lenge man må bo ute for å kunne selge aksjer skattefritt. Det er et enkelt grep gitt at det ikke strider mot EØS-retten.
– Arveavgift tror vi ikke kommer. Det ville i så fall vært en bombe.
– Det kan også komme endringer i verdsettelse av fritidsboliger. Disse kan oppjusteres for å være mer i takt med reelle markedsverdier. Men det er et arbeid på gang der man skal satse på en maskinlæringsmodell for å finne reell verdi. Jeg tror ikke den kommer nå, men at man kanskje blir pålagt å oppjustere med 20 eller 25 prosent fra dagen nivå er ikke usannsynlig.
Tror på skattesjokk
Skatteadvokat Joachim M. Bjerke i BAHR har allerede varslet skattesjokk i Finansavisen. Han er skråsikker på at aksjerabatten kuttes fra 25 til 20 prosent, og tror ordinær formuesskatt økes fra 0,95 til 1 prosent, mens de med over 20 millioner må betale 1,25 prosent.
Bjerke tror marginalskatten på lønn vil økes opp mot 50 prosent som et ledd i at de som tjener over 750.000 kroner skal betale mer.
Han utelukker ikke en økning i selskapsskatten til 23 prosent enten i budsjettet, men tror det i stedet kommer i forhandlinger med SV.
– Det eneste jeg er usikker på er fordelingen mellom hva som kommer i budsjettet og hva som kommer i forhandlingene med SV. Jeg tipper regjeringen er forsiktig med å gå maksimalt ut med formue og utbytteskatt for å ha igjen noe å gå på. De kan øke toppskatten med én prosent og deretter legge til ytterligere én prosent i forhandlingene. De økte trinn 5 på inntektsskatten fra 16,4 til 17,4 prosent, og kan øke med i hvert fall ett prosentpoeng til. Det samme kan skje på utbytte.
– Elbiler får full moms og en refusjonsordning inntil slik at man realiteten betaler moms på alt over 500.000.
– Jeg tror de øker utbytteskatten fordi de ikke gjør noe med selskapsskatten. Oppjusteringsfaktoren kan økes til fra 1,6 til 1,7 i tillegg til satsøkningen på selskapsskatten, men jeg tror ikke på begge deler for utbytteskatten økes automatisk. Men ingen vet hvor haren hopper.
Han har varslet at utbytteskatten kan økes fra 35,2 til opp mot 40 prosent. I så fall blir den samlede beskatningen opp mot 55 prosent.
Kjempehøy formuesskatt
– Jeg tror ingen får odds på annet enn økt formuesskatt. Det vil i min verden være to elementer – både økt grunnlag der typisk aksjerabatten på 25 prosent blir redusert. Signalene tyder på 20 prosent rabatt, men det blir spennende om de drar til ytterligere, sier skatteadvokat Espen Ommedal i Thommessen.
– Økt sats på formuesskatten blir det nokså sikkert også. Jeg er redd for en sats på 1,3 til 1,4 prosent. Jeg håper ikke, men det har vært diskutert. I tillegg kan det komme en ny terskel på formuer over 100 millioner.
Hvis han får rett øker formuesskatten dramatisk for mange med store aksjeformuer.
– Jeg tror også at formuesskatten økes for normale formuer i og med at Støre har lovet det mest omfordelende budsjettet man har sett. Da må man øke også for de under 20 millioner.
– I tillegg er det spennende om lønnsbeskatning på høye inntekter økes. Siste marginaltrinn økte én prosent sist, og det kan komme én til to prosent til. Utover 750.000 føler regjeringen seg fri til å øke. Det vil gi marginalsats på 48-49-tallet pluss arbeidsgiveravgiften på toppen.
– Utflyttingsskatten kan komme selv om dagens regel er balansert gjennom å ha mulighet til å flytte, og at man ikke skal kunne flytte for å selge skattefritt. Det kan komme innstramming på antall år man må bo ute, og det har vært snakket om opptil ti år, sier Ommedal.
Han venter også på mer fleksibilitet i rederibeskatningen.
– Men jeg håper det ikke gjøres endring i skattesystemet ettersom vi har et utvalg som skal komme med vurdering i desember. Det ville vært uheldig. Men vi vil få en kraftig økning i beskatningen av høyere inntekter og formuer.
Ommedal tror ikke på økt selskapsskatt.
– De tar det på økt skatt på uttak og økt marginalskatt på lønn.
– Jeg tror oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra dagens 1,6. I dag gir det en marginalskatt på uttak på 49,4 prosent hvis man legger sammen selskapsskatt og utbytteskatt. Hvis faktoren økes til 1,7 er man på 51,1 prosent, mens lønn og arbeidsgiveravgift ligger på 53 prosent.
Når det gjelder hus og hytter tror han på en inflasjonsjustering av verdsettelsesgrunnlaget i denne omgangen.
Kutter flyttegevinst til Sveits
– Jeg gjetter på økt skatt for kraftselskapene gjennom mer regler, grunnrente og høyprisregulering. Det samme gjelder vindkraft og havbruk, men det er neppe nytt, sier skatteadvokat Anders Myklebust i Wikborg Rein.
– Vi tror det kommer skatt på privat eierskap av verdifulle gjenstander.
– Vi tror også på satsjusteringer på formuesskatt eller utbytteskatt. Flere snakker om satsøkninger på utbytteskatten, men jeg har ikke så stor tro på det. Men oppjusteringsfaktoren kan økes over 1,6 slik at formuesskatt blir ekstra kostbar kan skje.
– I tillegg kommer innstramming for utflytting. Særlig vil det gjelde Sveits siden landet ikke er med i EU. 5-årsregelen er en EU-basert regel man bare kan fjerne for andre land.
– Det vil komme et nytt øverste trinn på de høyeste inntektene. Det kan være noen få prosent. Det har vært prøvd før, og jeg tror det er diskutert med SV før budsjettet.
– Når det gjelder formue har ikke vi fanget opp at det kommer satsøkninger.
– Også selskapsskatt tror vi blir liggende på 22 prosent. De satte høyprisbidraget for kraftselskapene på 23 prosent, men jeg tror ikke det er kobling mellom disse, sier Myklebust.
Økning for unoterte aksjer
– Norge er i dag midt på treet når det gjelder selskapsskatt. Det tilsier ikke rom for store endringer, men man har hatt ønske om selektiv endring av skattenivået som ramme grupper som man mener skal bidra mer. Derfor er det foreslått grunnrenteskatt i stedet for økt selskapsskatt, som vil ramme bredere, sier Schjødt-advokat Hugo P. Matre.
– Men det kan bli justert både rabatter og satser som slår ut i høyere formuesskatt. Verdsettelsen av unoterte aksjer kan komme til å øke. Det kan også komme endringer på vilkårene for flytting.
– Det er også en grunnleggende debatt om fritaksmetoden, da noen mener den utsatte skatten på selskapsnivå ikke er legitim, men det å justere der med dobbeltbeskatning vil være en for stor systemendring.
– Får vi økt toppskatt?
– De justerer årlig med innslagspunktene, men det har vært viktig å skjerme vanlige folk med inntekter på inntil 700.000. Disse skal ikke få påslag av betydning, men over det, og særlig for de betydelig over må regne med skjerping. Effektiv marginalskattesats på lønn vil øke fra 47,4 til over 48 prosent.
– Jeg tror ikke på særlig økt skatt på primærboliger eller fritidsboliger, men jeg tror rabatten på sekundærboliger vil fjernes helt.
– Oppjusteringsfaktoren brukes for ikke å gjøre utbytte for gunstig. Hvis ikke selskapsskatten senkes fra 22 prosent er det ikke grunn til å øke oppjusteringsfaktoren fra 1,6.
Han peker på at økt skatt på andre områder nødvendigvis må finansieres med utbytte.
– Hvis de øker utbytteskatten blir effekten voldsom, sier Matre.
