– Ved første øyekast virker budsjettet mindre innstrammende enn Norges Bank har lagt til grunn, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
– Norges Bank ventet en innstramming, målt ved budsjettindikatoren, på 1,7 prosent, mens regjeringen her legger frem en innstramming på 0,6 prosent, sier hun.
Haugland viser også til at de økonomiske prognosene fra regjeringen og Finansdepartementet er langt mer optimistiske enn prognosene fra blant andre Norges Bank.
– Og Norges Bank la til grunn en skikkelig nedkjøling og samtidig en skikkelig kontraktiv finanspolitikk, understreker hun.
Høyere rentetopp
– Derfor kan det ligge til rette for en høyere rentetopp enn Norges Bank la frem i september.
Nettopp faren for å bidra til høyere rente har i høst vært finansminister Trygve Slagsvold Vedums viktigste argument når han har varslet et strammere budsjett.
Haugland understreker at hun tror at rentetoppen uansett blir lavere enn Norges Bank varslet:
– Det er så mange andre sterke krefter som til syvende og sist vil sørge for en lavere rentetopp enn dette.
– Er Finansdepartementet systematisk for optimistisk, eller bruker de foreldede tall?
– Jeg har ikke grunnlag for å si at de er systematisk for optimistiske, men vi har også tidligere tenkt at anslagene er for optimistiske. Det kan være fordi prosessene går tregere i det store maskineriet som Finansdepartementet er.
Optimstiske tall
Der Finansdepartementet venter en vekst på hele 1,7 prosent neste år, venter Norges Bank minus 0,3 prosent.
– Og vi venter 0,8 prosent. Dette anslaget fra august hadde vi ikke oppjustert nå, for å si det sånn. Det er en god del nedsiderisiko, sier Haugland.
– Alt i alt er derfor budsjettforslaget trolig kontraktivt nok. Det negative omslaget i økonomien er vesentlig større enn Finansdepartementet legger til grunn.
– Trekker i samme retning
Også sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets venter langt svakere vekst enn Finansdepartementet.
– Fastlands-veksten blir lavere enn 1,7 prosent neste år, slår han fast.
– Det betyr ikke nødvendigvis at regjeringen burde gjort noe annet i budsjettet. Det er overordnet positivt at finans- og pengepolitikken trekker i samme retning, når det er behov for å redusere presset og hindre høy lønns- og prisvekst, sier Olsen.
– Budsjettforslaget er vel mer ekspansivt enn Norges Bank ventet?
– Ja, men jeg tror ikke at Norges Bank av den grunn vil oppjustere sine prognoser.
Høye utgifter
Olsen er forsiktig med å karakterisere budsjettforslaget som stramt:
– Ja, det er 20 milliarder kroner mindre oljepengebruk, men fortsatt 85 milliarder kroner mer enn før pandemien. Statsbudsjettet legger nå beslag på 10 prosent av BNP, mot 7 prosent før pandemien, sier han.
– Det er lett å bruke mer penger når det er behov, som under pandemien, men vanskeligere å ta pengebruken ned igjen. Det er nå slik vi har lagt opp den økonomiske politikken, og budsjettet er med god margin innenfor handlingsregelen. Vi har jo pengene, sier Olsen.
