Sjeføkonomene i de store bankene er helt enige: Statsbudsjettet for 2023 bruker mer oljepenger enn ventet, og bidrar, isolert sett, til økt fare for at rentene må opp.
– Norges Bank ventet en innstramming, målt ved budsjettindikatoren, på 1,7 prosent, mens regjeringen her legger frem en innstramming på 0,6 prosent, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Haugland viser også til at de økonomiske prognosene fra regjeringen og Finansdepartementet er langt mer optimistiske enn prognosene fra blant andre Norges Bank.
Regjeringens anslag
| 2022 | 2023 | 2024 | |
| Privat konsum | 5,9 | 1,4 | 2,3 |
| Offentlig konsum | 0 | 1,3 | - |
| Oljeinvesteringer | −4,5 | −2,2 | 7,8 |
| Boliginvesteringer | −0,7 | 1,6 | 0,3 |
| Olje- og gasseksport | 1,6 | 8,3 | 2 |
| BNP | 2,7 | 2,8 | 1,9 |
| Fastlands-BNP | 2,9 | 1,7 | 2 |
| Sysselsettingsvekst | 3,3 | 0,8 | 0,3 |
| Registrert ledighet | 1,7 | 1,7 | 1,9 |
| Lønnsvekst | 3,9 | 4,2 | - |
| KPI | 4,8 | 2,8 | 2,4 |
| KPI-JAE | 3,2 | 3,1 | 2,8 |
Prosent, prosentvis endring. Kilde: Finansdepartementet |
– Og Norges Bank la til grunn en skikkelig nedkjøling og samtidig en skikkelig kontraktiv finanspolitikk, understreker hun.
Tror Norge slipper nedtur
Avstanden er stor: Norges Bank venter minus 0,3 prosent fastlandsvekst, mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Finansdepartementet tror på hele 1,7 prosent vekst. Vedum og departementet tror heller ikke på økt ledighet, men derimot at inflasjonen vil falle bratt til bare 2,8 prosent i 2023.
– Derfor kan det ligge til rette for en høyere rentetopp enn Norges Bank la frem i september, tror Haugland.
Haugland understreker at hun tror at rentetoppen uansett blir lavere enn Norges Bank varslet:
– Det er så mange andre sterke krefter som til syvende og sist vil sørge for en lavere rentetopp enn dette.
– Høy utgiftsvekst
Det samme mener sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets, selv om også han merker seg at Vedum vil bruke mer penger enn Norges Bank la til grunn da rentetoppen på 3,25 prosent ble varslet i september.
– Det er 20 milliarder kroner mindre oljepengebruk, men fortsatt 85 milliarder kroner mer enn før pandemien. Statsbudsjettet legger nå beslag på 10 prosent av BNP, mot 7 prosent før pandemien, sier Olsen, som er forsiktig med å kalle budsjettet for stramt.
Hovedtall fra statsbudsjettet
| 2021 | 2022 | 2023 | |
| Totale inntekter | 1.503 | 2.521 | 2.875 |
| herav fra olje og gass | 312 | 1.196 | 1.413 |
| skatter og avgifter fastlandet | 1.100 | 1.220 | 1.356 |
| Totale utgifter | 1.584 | 1.657 | 1.748 |
| Netto kontantstrøm olje | 288 | 1.169 | 1.384 |
| Oljekorrigert overskudd | −369 | −304 | −257 |
| Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd | 350 | 324 | 317 |
Milliarder kroner. Kilde: Finansdepartementet |
Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst anslås til 1,3 prosent i 2023. Utgiftsveksten har også økt kraftig gjennom 2022. Opprinnelig budsjett fra før Ukraina-krigen og strømprisøkningen, tilsa at utgiftene ville krympe med 3,2 prosent. Dette har siden steget til pluss 1,5 prosent.
Skattene utgjør, med forslagene for 2023, 46,3 prosent av BNP, opp fra under 40 prosent i 2020.
Fra pandemiåret 2020 er dessuten skatte- og avgiftsinngangen til offentlig sektor fordoblet, fra 1.347 milliarder kroner til 2.645 milliarder kroner.
Tror tallene sprekker
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank er overbevist om at den faktiske oljepengebruken vil øke neste år. Grunnen er at han venter høyere ledighet og svakere vekst, og dermed økte dagpengeutgifter og lavere skatteinntekter enn Finansdepartementet legger til grunn.
Martinsen merker seg også at Finansdepartementets egne modellberegninger viser at budsjettet selv i utgangspunktet ikke er innstrammende. Modellene KVARTS og NORA viser at budsjettet i beste fall er nøytralt.
– Disse beregningene viser den samlede effekten av statsbudsjettene over flere år, og får dermed med seg hekkbølgen fra de foregående årene, sier Martinsen.
– Hever i november, kanskje desember
– Dette er viktig når man skal vurdere om budsjettet er tilpasset situasjonen. Når regjeringen også har et veldig positivt syn på neste år, som vil bidra til at de automatiske stabilisatorene øker, tilsier dette at, om noe, så vil Norges Bank tolke det som et litt for ekspansivt budsjett, mener han.
– Men hvis omslaget som jeg venter kommer, så vil Norges Bank få andre ting å tenke på, understreker Martinsen.
– Alt annet like tilsier budsjettopplegget uansett renteheving i november, kanskje også i desember.
Også sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen er kritisk til Finansdepartementets prognoser, men mener at svaret burde vært mindre innstramming:
– Dette er en unødvendig hestekur og et bevis på at regjeringen ikke helt har tatt den faktiske situasjonen inn over seg.
Innrømmer tvil
Finansdepartementet legger ikke skjul på at det er stor mulighet for en svakere utvikling enn prognosene viser:
«Anslagene i denne meldingen er basert på at vi unngår et markert tilbakeslag i norsk økonomi og betydelig økt arbeidsledighet», heter det i Nasjonalbudsjettet.
«Samlet sett er det en klar forventning blant norske prognosemakere om at veksten i norsk økonomi vil avta fremover, selv om det er vanskelig å anslå hvor raskt og mye», skriver Finansdepartementet videre.
I år mottar statsbudsjettet 1.169 milliarder kroner i netto kontantstrøm fra olje og gass. Neste år øker det videre til 1.384 milliarder kroner, selv om departementet venter et visst fall både i olje- og gassprisen.
Den faktiske oljepengebruken, uten korrigering for svingende strømpriser eller konjunkturene, synker fra 304 milliarder kroner i år til 257 milliarder kroner neste år. Det vil da være mer enn 110 milliarder kroner mindre enn i pandemiåret 2021.
