Forrige måned viste den amerikanske sysselsettingsveksten tegn på avtagende press i det amerikanske arbeidsmarkedet. Før septembertallene, som ble publisert fredag ettermiddag, var det ventet et videre fall fra 315.000 til 255.000 nye sysselsatte.
Fallet ble stort, men ikke fullt så stort. Antallet nye sysselsatte sank til 263.000.
Samtidig synker tallet på arbeidssøkere raskere enn ventet. Det gjør at arbeidsledighetsraten falt fra 3,7 til 3,5 prosent.
Timelønnsveksten holdt seg uendret på 0,3 prosent. Dermed ble også tolvmånedersveksten i lønningene uendret på 5,0 prosent.
Fortsatt for stramt
Samlet sett er arbeidsmarkedstallene for sterke til å gi Fed noen mulighet til å slappe av.
Forhandelen på USA-børsene trakk umiddelbart ned, og årsaken er økt frykt for at Fed vil levere nok en trippelheving ved rentemøtet i november.
Inflasjonen avgjør
Så langt i år har Fed levert tre trippelhevinger på rad, og har nå en styringsrente på 3,00-3,25 prosent.
Ved rentemøtet i september signaliserte Fed relativt tydelig at det bar mot nok en trippelheving i november. Den antatte rentetoppen ble også hevet til 4,60 prosent.
– Vi vil trolig se enda mer moderat sysselsettingsvekst fremover, tror seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.
– Men det er ingen tegn til resesjon i disse tallene. Vi venter at Fed igjen hever renten med 75 basispunkter i november, men kommende ukes inflasjonstall vil trolig være avgjørende for Fed, tror han.
Redd for signaler
Tidligere i uken tiltok spekulasjonene om de store sentralbankene kunne være i ferd med å roe sine rentehevinger. Dette sendte markedsrentene ned og aksjekursene opp. Den australske sentralbanken hevet renten med bare 25 basispunkter, mot de ventede 50 punktene, mens sentralbanken i Polen holdt overraskende renten uendret.
– Det er nok for tidlig å vente at Fed følger etter, skriver Danske Bank i en ukerapport fredag ettermiddag.
– Med fortsatt høy kjerneinflasjon og et arbeidsmarked som samlet sett fortsatt er stramt, tror vi ennå ikke at Fed kan tillate seg å lempe på de finansielle vilkårene.
Danske Bank viser til hvordan uken har vist at selv det minste tegn på oppmykning fra sentralbankene kan utløse rentefall og aksjekursstigning, og også høyere råvarepriser.
