Først lanserte finansminister Trygve Slagsvold Vedum en lakseskatt han trodde ble på 3,8 milliarder, men som vil bli over 10. Så lanserte han en ekstra arbeidsgiveravgift Norsk Industri-direktør Knut Sunde ikke vet hvor lenge vil vare.

– Man kan virkelig lure på om man skal betale ekstra arbeidsgiveravgift på hele lønnen på 800.000 eller om man bare skal betale for de 50.000 som overstiger 750.000. For å forstå det må man lese langt inn i mikroen på dette forslaget, sier Sunde.

– Det er arrogant

I skattepropen heter det «Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 750.000 kroner» .

– Det er ikke klart fremstilt. Det er arrogant mot de som driver i privat sektor, og som er avhengig av å overlevere og regne hjem ordrer, sier direktør for bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri, sier Sunde.

– Det slår meg at det er stor forskjell på regjeringsapparatet og et næringsliv som opererer med regneark og budsjetter. I næringslivet kan man ikke legge inn spørsmålstegn når man skal legge inn ordrer.

Under «Debatten» på NRK torsdag kveld avslørte finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre at dette betød at avgiften var midlertidig.

Det som står i skattepropen er at «Ekstra arbeidsgiveravgiften er et situasjonstilpasset tiltak som skal bidra til inndekning i statsbudsjettet for 2023».

Regjeringen mener at en del av økningen vil medføre høyere priser mot forbruker. Dertil står det «Gitt at endringen gjelder for en avgrenset periode, legges det til grunn at virkningen på priser, lønn og sysselsetting er små».

Skriver ikke «midlertidig»

Selve ordet «midlertidig» er nevnt 52 ganger i skattepropen, men ikke én av disse gangene er ordet brukt om den ekstra arbeidsgiveravgiften.

– Det har nå fremkommet at denne avgiften er midlertidig. Men hvor lenge er den midlertidig? Mange næringsdrivende driver langtidsplanlegging med levering inn i 2024. Mange av disse har ringt meg i dag, men jeg kan ikke svare.

– Det som skjer er at man legger det inn, for de må tenke worst case. Da har man et kostnadsnivå som er feil for 2024, hvis det viser seg at dette skal avvikles i 2023. Det er det samme i kraftsektoren der avgiften er midlertidig, men der lang tid er noe annet enn kort tid. Slikt er arrogant mot privat sektor. Politikerne gir blaffen i presisjonsnivået. Uavhengig av hva man mener ønsker man tydelig presisjonsnivå for å kunne regne ordre, rapportere til styre og til revisor. Det verste er når det blir vakuum, og det har man nå på område etter område.

– Latterliggjør bransjen

– Men det står faktisk i propen at det er «situasjonstilpasset» og dessuten «for 2023».

– Det er høyst uklart, og det er ikke gjennomtenkt. Det er det samme med lakseskatten. Der har de ikke tatt høyde for at veldig mye verdiskapning skjer på land, og det kommer utenom grunnrenteregimet. Regnestykket er basert på at alt skjer til sjøs. Finansministeren latterliggjør hele bransjen i VG, men de aller største investeringene er settefiskanlegg og slakterier på land. Derfor blir skatteprovenyet mange milliarder mer enn de har anslått. Da er svaret fra finansministeren at oppdretterne har nok penger, så det får bare være.

– Presisjonsnivået er igjen så lavt. Det er det samme når finansministeren gir beskjed om at aktørene må regne på nytt. Den dialogen er ikke bra. Gi folk presisjonsnivå så man ikke må kaste bort tiden på usikkerhet, som brer seg i verdikjeden, sier Sunde.

– Skaper «fuss»

– Midlertidige skatter uten terminering og dårlig presisjon skaper stor irritasjon og usikkerhet for de som regner på dette. Det er en sjuskete måte å drive politikk på – uavhengig av hva man måtte mene om forslagene ellers. Når man har jobbet et år med statsbudsjettet går det ikke an å kommer med sånn usikkerhet.

– Grunnrenteskatten for oppdrett er ikke midlertidig, men den er så uklart beregnet. Antagelig er anslaget på provenyet helt feil fordi man ikke har satt seg inn i næringen, men i stedet gitt Skatteetaten oppgaven å regne. Når det gjelder kraftskatt er den midlertidig der man tar mye penger når det er sinnsyke overskudd. Det skaper likevel «fuss» gjennom avlyste investeringer fordi man ikke vet om man skal legge det inn høyprisbidraget i regneark eller ikke, og hvor lenge man skal gjøre det. Det er unødvendig.

– Holder det ikke at det blir enighet om et budsjett før jul?

– Det er to måneder til desember. Uansett kan regjeringen være presis når de fremmer en sak for Stortinget. Hva Stortinget og SV justerer på får være deres sak, men man behøver ikke være unødvendig upresis av den grunn.