Turbulente tider for brikkeprodusenter
Taiwan Semiconductors aksjekurs stupte 12 prosent tirsdag, og selv europeiske brikkeprodusenter fikk kraftige kursfall. Kryptomegleren Coinbase gjorde det derimot bra.


Halvlederprodusentene gjør det elendig for tiden. Ifølge Bloomberg har sektorens børsverdi siden torsdag krympet med 240 milliarder dollar globalt. En årsak er at USAs myndigheter forrige fredag innførte begrensninger på eksport av særskilte brikketyper og relatert utstyr til Kina. De fleste venter at Kina vil gjengjelde med egne tiltak. Produsenter av elektroniske komponenter sliter samtidig med svakere etterspørsel etter datamaskiner.
Tirsdag fikk Taiwan Semiconductor og Tokyo Electron kursfall på henholdsvis 8 og 5 prosent i Asia, mens nedturen for europeiske STMicroelectronics, Infineon og NXP ble på 3-4 prosent. I USA er AMD, Nvidia, Qualcomm og Texas Instruments ned med 7-15 prosent på en uke.
Også Coinbase var blant tirsdagens børstapere, til tross for at Google skal bruke kryptomegleren til å oppbevare og motta betaling i digitale valutaer. Aksjekursen var ved firetiden ned med nesten 2 prosent, delvis grunnet en kraftig nedtur i kryptomarkedet.
I Storbritannia meldte Bank of England at det skal støttekjøpes flere obligasjoner, i et forsøk på å få ned landets lange renter og forhindre at den finansielle stabiliteten trues. Ordningen skal frem til 14. oktober utvides til ikke bare å inkludere ordinære britiske statsobligasjoner, men også rentepapirer der avkastningen knyttes til konsumprisveksten. Grepet hadde nær null virkning på renten på tiårige britisk statsgjeld, som tirsdag ettermiddag lå på 4,46 prosent.
Storbritannias sentralbank hevder at kursmanipuleringen skal forhindre «brannsalg» i obligasjonsmarkedet og at man får en «selvforsterkende effekt» der de lange rentene stiger ukontrollert. I praksis er ønsket å opprettholde en kunstig lav rente, ettersom realrenten på britiske statsobligasjoner fremdeles er ekstremt negativ. For eksempel betaler den toårige versjonen bare 4,3 prosent, mens konsumprisveksten i august var 9,9 prosent. Normalt burde investorene i det minste kompenseres for redusert kjøpekraft.
For øvrig nedjusterte Det internasjonale pengefondet (IMF) sitt anslag for neste års globale BNP-vekst fra 2,9 til 2,7 prosent. Estimatet for 2022 ble holdt uendret på 3,2 prosent. IMF tilføyde at mange millioner mennesker vil oppleve verre økonomiske forhold i 2023.