Mens vi venter på pivot

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets. Foto: Iván Kverme

Nye nøkkeltall heller kaldt vann i blodet til de som ønsker seg en mindre aggressiv amerikansk sentralbank. Det ligger an til en ny trippelheving i november – den fjerde i rekken, og det er langt opp til rentetoppen.

I takt med at sentralbankene rundt oss fortsetter å heve styringsrenten i et høyt tempo, tiltar også klagesangen om at de snart må snu. Dette koret etterlyser en såkalt pivot, at Fed heller bør begynne å tenke på å sette renten litt ned igjen. Det er liten tvil om at renteoppgangen begynner å gjøre mer vondt. Selv om Fed drøyde helt til mars i år, før de tok fatt på selve renteoppgangen, begynte de finansielle forholdene i markedene å stramme seg inn allerede i fjor høst. Som følge av at Fed har fremstått stadig mer aggressiv, har forholdene fortsatt å forverre seg.

Realrenten opp

Renteforventningene i markedet har steget langt mer enn inflasjonsrisikoen investorene vil ha kompensasjon for. Den implisitte realrenten på 5-årig amerikansk statsobligasjon svingte gjennom hele fjoråret rundt minus 1,7 prosent, men har nå skiftet fortegn. Vi snakker om en implisitt realrenteoppgang på nærmere 3,5 prosentpoeng.  

Sentimentet blant utbyggerne har falt raskt ned mot nivåer som begynner å ligne på det vi så under starten av pandemien.

Dette har bidratt til nye uroligheter i aksjemarkedene. Og ser vi til realøkonomien har særlig  boligmarkedet  fått merke renteoppgangen: Boliglånssøknadene har stupt, og følgelig også kontraktsinngåelsene. Salget av både nye og brukte boliger er markert ned. Sentimentet blant utbyggerne har falt raskt ned mot nivåer som begynner å ligne på det vi så under starten av pandemien. 

Internasjonalt skaper også den sterke dollaren bekymring. At andre lands valutaer svekkes mot dollar, er nettopp en ulempe for de som nå absolutt ikke ønsker sterkere inflasjonsimpulser via valutakurskanalen. Ikke minst skaper valutabevegelsene utfordringer for fremvoksende markeder med gjeld utstedt i nettopp dollar.

Fed vil fortsette

Gitt dette bakteppet skulle man kanskje tro at Fed ville begynne å «besinne» seg? Men den dårlige nyheten er at de trolig vil fortsette den strategien de har gitt seg i kast med. Det betyr at styringsrenten skal videre opp i et stadig mer innstrammende territorium, for deretter å holdes fast på disse nivåene i en god periode. Fed har nemlig et uttalt ønske om å bremse etterspørselen i den amerikanske økonomien, for på den måten å få inflasjonspresset ned igjen. Selv om det amerikanske boligmarkedet for lengst har begynt å vise åpenbare svakhetstegn, gjelder ikke dette generelt for økonomien.  

Men jobbtallene (payrolls) for september helte malurt i begeret.

De aller siste nøkkeltallene har så absolutt ikke gått i favør av noen pivot fra Fed. Kjerneinflasjonen har fortsatt å overraske solid på oppsiden. Vel viser de siste ukenes tall at antall nye stillingsutlysninger har falt mer fra toppen, noe som er et godt tegn – isolert sett peker det nemlig mot en avkjøling av det brennhete amerikanske arbeidsmarkedet. Men jobbtallene (payrolls) for september helte malurt i begeret. For det første viste tallene at jobbveksten hadde vært noe sterkere enn ventet. Men samtidig hadde arbeidsledigheten falt parallelt med en nedgang i yrkesdeltagelsen. De nye stillingene følger altså av at flere trekkes ut av ledighetskøen – som jo er bra, men økonomien trekker altså ikke flere personer inn igjen i arbeidsstyrken. Selv om yrkesdeltagelsen, som falt kraftig under pandemien, har hentet seg opp igjen fra bunnen, har oppgangen stagnert igjen over de siste månedene. Kombinasjonen av et fortsatt høyt nivå på antall nye stillinger og en sterkt begrenset tilbudsside, viser at det amerikanske arbeidsmarkedet fortsatt holder seg svært stramt. Det gir i neste runde fortsatt lønnspress, og dermed et fortsatt sterkt prispress i den amerikanske økonomien.

Må lytte til Fed

Rentemarkedet reagerte momentant på de siste jobbtallene fra USA, og slik situasjonen ser ut nå er det klart at det går mot enda en trippelheving ved det kommende rentemøtet i november. I så fall den fjerde i rekken. Markedet priser også at renten vil fortsette å stige helt frem til mai neste år. Noe fullt rentekutt igjen er ikke priset før i slutten av neste år. Men selv da, hvor det antas at rentene vil begynne å bevege seg mer ned igjen, forventes nivåene å være langt høyere enn hva vi ser i dag.

Og vi får nesten lytte til hva Fed faktisk sier. Mary Daly (San Francisco Fed), argumenterte nylig for at listen bør ligge høyt for å begynne å trappe ned tempoet i rentehevingene. Hun slo sågar også tilbake mot forventningene om rentekutt i det hele tatt i løpet av 2023. Riktignok er ikke Daly blant de som for tiden er stemmeberettigede i FOMC. Men hun regnes for å ha et forholdsvis nøytralt pengepolitisk syn; hun er hverken hauk eller due. 

Og det er nok grunn til å tro at uttalelsene hennes gir en god refleksjon av hva som er den brede oppfatningen i Fed om dagen. Med mindre vi snart begynner å se tydelige og systematiske tegn til at inflasjonspresset dempes, virker noen pivot å ligge ganske langt ute i tid. Inntil videre skal den amerikanske styringsrenten ytterligere opp.