I statsbudsjettet for 2023 foreslo regjeringen en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter over 750.000 kroner. Forslaget er antatt å gi en provenyøkning på 7,7 milliarder kroner. 

«Situasjonen med høy temperatur i arbeidsmarkedet og overskudd av ledige stillinger tilsier at det er et godt tidspunkt å innføre ekstra arbeidsgiveravgift», heter det i stortingsmeldingen. Det skal altså bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet. 

Kutter ikke stillinger

Men de store bedriftene Finansavisen har snakket med planlegger ingen kutt i antall ansettelser som følge av den økte arbeidsgiveravgiften.

I stedet vil regningen, som for store bedrifter kan komme på opp mot 100 millioner kroner, sannsynligvis resultere i økte priser ut mot bedriftens kunder. 

Kompetansebedriften PwC, som har mange ansatte med høye lønninger, vil godt merke den økte arbeidsgiveravgiften for ansatte med lønn over 750.000 kroner.

– Våre beregninger tyder på at vi vil få økte utgifter på et tosifret antall millioner kroner, sier Rune Jevne Sjøhelle, markeds- og kommunikasjonsdirektør i PwC.

Han tror imidlertid at det i liten grad vil påvirke rekrutteringen.

– Vi tok i mot nesten 300 nyutdannede i august, som var en økning fra året før. Og til neste år planlegger vi for enda flere. Det er en ekstremt viktig gruppe for oss.

– Men vi ansetter også en god del erfarne medarbeidere, i fjor var antallet her rundt 200, sier han.

Trenger flere

Mens de nyutdannede ikke har et så høyt lønnsnivå at den økte arbeidsgiveravgiften vil påvirke denne gruppen, vil det for de erfarne gjøre det i større grad.

– Og så vokser jo de nyutdannede inn i det, sier Sjøhelle.

Likevel vil ikke antallet rekrutteringer påvirkes.

– Etterspørselen etter våre tjenester innenfor revisjon og rådgivning, og også innenfor skatt og forretningsjus er økende, og i en tid med uro er det enda flere som har behov for omstilling og rådgivning i den forbindelse, sier han.

Økt timepris

– I hvilken grad vil den økte arbeidsgiveravgiften påvirke lønnsutviklingen til de høytlønte?

– Det er vanskelig å svare på. Lønn er til dels basert på individuelle forhandlinger, og med høyere inflasjon og mye som skjer i samfunnet forøvrig, er det nå ikke så lett å forutse utviklingen. Men i utgangspunktet tror vi ikke det vil ha noe særlig å si for denne gruppens lønnsutvikling.

Det er derimot en større risiko for at det kan slå ut som økte timepriser for PwCs konsulenter.

– Råvaren blir dyrere, og det vil man nok også se i prissettingen, sier han.

Ettersom PwC i all hovedsak leverer tjenester til andre norske bedrifter i Norge, frykter han ikke at det vil påvirke konkurransesituasjonen.

– Konkurrentene våre har de samme betingelsene, sier han.

2.000 nye ansatte

Rikke Høistad Sjøberg, talsperson for finansiell kommunikasjon i Equinor, opplyser at de ennå ikke har fullstendig oversikt over hva den foreslåtte økte arbeidsgiveravgiften vil bety for selskapet.

– Equinor ser nå på forslaget til statsbudsjett og hva dette vil bety for oss. Som medlem i Offshore Norge sender vi våre vurderinger til dem, og de vil representere bransjen i dialogen med Stortinget.

Men det vil bety en ekstra regning.

– Equinor er en stor bedrift med over 18.000 fast ansatte i Norge og pr. 2021 hadde vi en gjennomsnittlig grunnlønn på om lag 820.000 kroner pr. år, sier Sjøberg.

Hvis vi legger gjennomsnittlig grunnlønn til grunn vil det bety en ekstraregning på 63 millioner kroner på grunn av den økte arbeidsgiveravgiften. Men bonuser og pensjon kan det bli vesentlig høyere.

Sjøberg påpeker at det ikke vil påvirke selskapets rekruttering.

– Equinor har et høyt rekrutteringsbehov og anslår at vi vil rekruttere om lag 2.000 nye ansatte i år. Vi opplever stort sett at søkertallene er gode, og at vi får et godt tilfang av kvalifiserte søkere, men vi opplever at det er tøff konkurranse om de beste talentene. Vi antar at endringen i arbeidsgiveravgift ikke vil ha betydning for sammensetningen av vår arbeidsstokk.

Frykter konkurranseevnen

Til Finansavisen TV uttalte Lisa Edvardsen Haugan, påtroppende adm. direktør i Kongsberg Maritime at den økte arbeidsgiveravgiften vil få store konsekvenser for selskapet.

– Det er utfordrende for oss, som et høyteknologiselskap, med den økte arbeidsgiveravgiften. Regningen for oss ligger et sted mellom 70 og 90 millioner.

– Det må vi hente ut på en eller annen måte, og det kan dermed bidra til å svekke vår konkurransekraft inn mot eksport.

– Blir det da mindre attraktivt å ansette folk i Norge?

– Nå må vi se nærmere på hvordan vi bør innrette oss, dersom dette blir vedtatt, sa hun til Finansavisen TV nylig. 

Mange rammes

Espen Rye Ellingsen, direktør i Aon, forteller at bedrifter med ansatte med langt lavere grunnlønn enn 750.000 kroner vil rammes av den økte arbeidsgiveravgiften.

– Med lønn menes hele grunnlaget for arbeidsgiveravgift, inklusive premie til pensjon og forsikringsordninger. Det betyr at bedrifter med ansatte med kontantlønn helt ned til 650–700.000 kan rammes, sier han.

Spesielt aktuelt vil det være for bedrifter som har maksimal sparesats på innskuddspensjon.