Glem krypto!

1. Det nye gullet: I urolige tider skulle bitcoin være det nye gullet. Altså noe som beskyttet deg mot fall i finansmarkedene. I år har aksjemarkedene falt med 20 prosent, mens bitcoin har falt tre ganger så mye med hele 60 prosent.

2. Inflasjonsbeskyttelse: Det som ofte blir regnet som bitcoins viktigste styrke er at antallet mynter er forhåndsbestemt slik at man vil unngå inflasjon. Når tradisjonelle finansmarkeder skjelver på grunn av høy inflasjon, skulle dette være en periode hvor krypto viser vei. Det har jo ikke skjedd. I kryptoverdenen har vi hatt den dypeste krisen noensinne.

3. «Sikkert som banken»: Bitcoin kom like etter finanskrisen som motsvar på vaklende banker. I år har en rekke kryptoinstitusjoner gått konkurs. Bare i to av disse, Voyager og Celsius, har mer enn fem millioner kunder tapt store deler av kryptoformuen sin, og det finnes ingen banksikringsfond som kan hjelpe dem.

4. «Griske banksjefer»: Flere av kryptotoppene beskrev tradisjonelle banksjefer som griske. Men i år har vi sett oppførsel fra kryptobanksjefer som vi ikke har sett på hundre år i tradisjonell finans. Do Kwon, som ledet Terra og sendte stablecoinen Terra i null, er under etterforsking for å ha stukket av med verdier for et tresifret antall millioner.

ARTIKKELFORFATTER: Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management. Foto: Iván Kverme

5. Heltene som bleknet: Su Zhu og Kyle Davies i Hedgefondet 3AC var sett på som de mest vellykkede traderne innen krypto. Men etter noen måneder med motvind ble de avkledd og korthuset raknet. Etter kollapsen har de gått i skjul og er under etterforsking. Su Zhu rakk for øvrig å bestille en yacht til en halv milliard kroner like før kollapsen.

6. De stabile myntene som kollapset: Stablecoins er mynter som både skulle være digitale penger og samtidig helt sikre. En av de største var Terras stablecoin. Den var knyttet til en underliggende kryptovaluta og skulle ved hjelp av sinnrike beregninger holde verdien på én dollar. Det å lage en stabil verdi på bakgrunn av en luftig kryptovaluta er jo egentlig naturstridig og det gikk som det måtte gå; i vår kollapset det hele og verdier for over 400 milliarder kroner gikk tapt på noen dager.

7. Digitale bankene som ble robbet: For å utnytte alle de fantastiske mulighetene innen desentralisert finans må kryptovalutaer til tider lagres i digitale pengebinger, såkalte kryptobroer. De skulle være sikre, men det har de ikke vært. Den mest omtalte var plyndringen av Ronin, hvor noen fikk med seg verdier for 6 milliarder kroner. Men det var flere før og mange etter. For vel en uke siden var det selveste Binance som ble robbet for 1 milliard kroner. Ifølge Chainalytics er det langt over 20 milliarder kroner som er blitt stjålet på denne måten i år. Det er ytterst få som har blitt tatt, og Chainalytics har indikasjoner på at de statsfinansierte IT-hackerne i Nord-Korea har stukket av med over halvparten. Det er jo kjærkomne inntekter for et land hvor de offisielle eksportinntektene bare er en brøkdel av dette.

8. Regulering: Mange ser på krypto som finansverdenens hippie-bevegelse. Det tar nok snart slutt. I USA og i Europa er det mye regulering på vei. Nå er det ikke lenger lov å skjule transaksjoner ved å bruke tjenesten Tornado Cash, og i Europa må man etter hvert dokumentere kryptobeholdningen så grundig at det i praksis blir vanskelig å bruke krypto som betalingsmiddel

9. Kunsthypen som sluknet: I fjor høst skulle alle ha digital kunst (NFT), og flere betalte millioner av dollar for en digital tegning av en ape. I år har omsetningen og verdiene kollapset.

10. Det hjelper ikke å innføre bitcoin som offisiell valuta: For et drøyt år siden innførte El Salvador bitcoin som offisiell valuta. De fikk raskt flere millioner brukere. Brukerne fikk jo tross alt betalt 30 dollar for å ta den i bruk. Men da de hadde brukt opp gratispengene, sluknet interessen. President Nayib Bukele hadde selv tro på bitcoin og brukte én milliard av statskassen til å kjøpe bitcoin. Det har gjort det fattige landet enda fattigere, og nå har den effektive renten på statsgjelden hoppet fra 6 til 30 prosent på vel ett år.

Det er ofte smart å kjøpe ting som er blitt billigere. Hvis prisen har falt og den underliggende verdien er den samme, kan man gjøre et godt kjøp. Men i noen tilfeller har verdien falt av gode grunner. Det er tilfellet med krypto. Disse ti punktene viser at krypto rett og slett ikke fungerer, og da er nedsiden fortsatt betydelig.