Frem til 2025 skal staten bruke 60 milliarder kroner på næringsstøtte for å dra i gang grønn industri, som havvind, hydrogen- og batteriproduksjon. Forrige uke bød staten én milliard kroner mer enn prisantydning for Meraker Brug.

Staten skal bruke 17 milliarder kroner på karbonfangst og lagring gjennom Northern Lights-prosjektet, og elektrifisering av sokkelen skal koste 50 milliarder kroner.

– Dette minner oss om statskapitalismen som Ap skrotet med Jens Stoltenberg ved roret, sier Sylvi Listhaug, leder i Fremskrittspartiet (FrP). 

– Stoltenberg delprivatiserte en rekke selskaper. Det var endringer i skattene, men det var forutsigbarhet, ikke slik som nå med en historisk inndragning av privat kapital både fra bedrifter og folk. Skattene er foreslått økt med 55 milliarder på drøye 12 måneder, og utenlandske investorer lurer på hva som skjer i Norge. Og der bedrifter legger investeringer på is fordi de ikke tør satse av hensyn til endring i rammebetingelser.

Politikere øker skattene og strør ut skattebetalernes penger på ulønnsomme risikoprosjekter

Sylvi Listhaug

– En sport

– Det at folk flytter fra Norge i hopetall er det bare Norge som taper på. Vi taper skatteinntekter og folk som har gode ideer og kapital til å investere og utvikle næringslivet. Jeg frykter det bare vil fortsette, og at flere folk vil reise.

– Mange bedriftseiere sier de føler de er blitt en belastning for bedriften gjennom å måtte ta utbytte for å betale personlig formuesskatt, og heller selge bedriften til utenlandske eiere. Da er det spesielt å høre Trygve Slagsvold Vedum snakke om å ha norske skogeiendommer på norske hender.

– De tapper privat næringsliv for å dra inn kapital til staten, som aldri har tjent mer penger enn nå, men i det offentlige flyr pengene til alt annet enn samferdsel.

– Det er en iver etter å bygge staten sterkere og rikere mens bedrifter og folk er blitt melkekyr der det hentes ut så mye skattepenger som mulig.

– Statskapitalismen er blitt en sport. Politikere øker skattene og strør ut skattebetalernes penger på ulønnsomme risikoprosjekter som batterifabrikker, havvind, karbonfangst og elektrifisering av sokkelen, sier Sylvi Listhaug.

– Her skal staten skal ta risiko

– Frem til 2025 skal staten bruke 60 milliarder på næringsstøtte til grønn industri som havvind, hydrogen og batteriproduksjon. Elektrifisering av sokkelen koster 50 milliarder hvis de gjennomfører galskapen som bare vil medføre høyere strømpriser uten å ha noen klimaeffekt.

– Da Gahr Støre åpnet Northern Light var han ærlig om at det slettes ikke var sikkert at det ville bli lønnsomt eller at Norge skulle leve av det. Likevel går staten inn med 17 milliarder før man er enig om hvem som skal dekke de siste kostnadssprekkene i prosjektet. Det gambles med skattebetalernes penger, sier Listhaug.

– Hvis Shell, Total og Equinor mener det er lønnsomt så hadde de hatt alle muligheter til å dekke en større andel, men her skal staten eie og staten skal ta risiko.

– Subsidiene til batterifabrikker som vil suge strøm og øke strømprisen til folk i disse områdene. Vi må sørge for ikke å skattlegge eksisterende lønnsomt næringsliv så hardt for å dele ut støtte til utlønnsomme prosjekter, men næringminsteren har jo selv mottatt titalls millioner i subsidier.

– Vil FrP kutte skattene til alle i stedet for å dele ut slik støtte?

– Det å ha noe støtte er vi ikke avvisende til, som Innovasjon Norge og slike ordninger, men på klima er det hinsides store beløp der vi utsetter skattebetalernes penger for stor risiko.

– Vi vil kutte kraftig

– Vi skal gå gjennom statsbudsjettet. Vi mener totalsummen som øses ut på denne typen investeringen er altfor høy. Det sløses med skattebetalernes penger. Så må vi gjøre en jobb på enkelte poster, men vi vil kutte kraftig i vårt budsjett. Vi blir beskyldt for at FrP har penger til alt ,men vi vil kutte kraftig i klimasubsidier og bistand der vi gir milliarder til prosjekter man ikke kan se nytten av. Vi vil kutte i byråkratiet. I stedet for å splitte fylker bør fylkene legges ned. Kulturområdet må gjennomgås, inkludert NRK, som mottar 6 milliarder i året.

– Det viktige er å bygge landet, og ha et sterkt næringsliv. Da kan man ikke føre en politikk der man skal melke mest mulig fra bedriftene til statskassa. Vi er ikke en fattig skat. Vi har aldri tjent mer penger i Norge. Likevel sender vi tidenes skattesjokk til bedrifter. Det forstår jeg at folk ikke skjønner.

Øystein Stray Spetalen kritiserte statens skattlegging og investeringsvilje i forrige uke:

«Regjeringen vil ha lakseskatt som tar 5 milliarder ut fra lakseselskapene i år. De mener de kan plassere pengene bedre enn det som har gitt 15 prosent avkastning i året. Pengene vil de nå satse på batterifabrikk i konkurranse med Panasonic, LG og Warta. Det er noe vi har null kompetanse på. Det er 99,9 prosent sjanse for at dette går helt til gokk. Det er som å dra til Etiopia og si at de skal slutte å løpe 5.000 og 10.000 meter, og at de heller skal satse på langrenn. Morrow kommer til å gå i null. Når Gustav Witzøe tjener 1 krone skal Jonas Gahr Støre ha 85 øre til en batterifabrikk som er tull og tøys. De har null kompetanse. Det er galskap», sa Øystein Stray Spetalen på Investordagen.

Harald Moræus-Hanssen var like opptatt av at staten var grådig:

«Politikerne tror de kan styre bedrifter bedre enn eierne av SalMar», sa han og varslet at også andre næringer ville få ekstraskatter.