Mitt skip er lastet med rentekutt

Sjeføkonom Kjetil Martinsen, Swedbank. Foto: Are Haram

Her om dagen fikk jeg en hyggelig påminnelse fra vår hyttekommune. Den inneholdt en grundig beskrivelse av hvordan man kunne tappe ut vannet og slå av strømmen fullstendig på sommerhytta i vinter. Lite visste vel kommunen at jeg allerede hadde benyttet høstferien til å gjøre nettopp det. Slik vi har gjort hvert eneste år. 

Men årets hyttestengning bød likevel på en ny utfordring. Det var ikke mulig å oppdrive frostvæske på hele øya. Tre steder var jeg innom, alle sa det samme. Utsolgt. Den lokale rørleggeren fortalte sågar at det hadde vært minst ti personer innom før meg, bare samme dag. Folk tilpasser seg en ny hverdag. Forsikringsselskapene har nok lest gjennom polisene som omhandler frostsprengte rør en ekstra gang.

Fra lasteskip til motorbåter

Marinaen ble min redning. De hadde fremdeles noen flasker med blått innhold igjen. Utenfor var hummerfiskerne på vei ut for å røkte teinene sine. Godt kledd. Høsten kan være lumsk. Når det blåser opp til storm, er havet ubarmhjertig. Små båter i store dønninger er ingen spøk.

Det er kanskje derfor sentralbankene historisk har foretrukket å opptre som lasteskip. Se langt mot horisonten i sine anslag, sette ut en fast kurs med gradvise rentehevinger som tåler både et regnskyll og tidvis høye bølger. Forsen til et stort lasteskip handler i stor grad om å opprettholde samme styringsfart i hele seilasen. Forutsigbart, jevnt og stabilt. 

Renteoppgangen har vært den raskeste på mange tiår, til et nivå vi ikke har sett siden før finanskrisen.

Men tidene forandrer seg. Sentralbankene har for året byttet ut lasteskipene sine med helplanende motorbåter. En båttype som åpenbart er lettere å manøvrere og bruke til å reagere på nyheter, men som samtidig trenger et betydelig gasspådrag for å komme opp i plan. Dette gasspådraget har vi sett tydelig gjennom denne båtsesongen. Renteoppgangen har vært den raskeste på mange tiår, til et nivå vi ikke har sett siden før finanskrisen. Langs flere dimensjoner har gasspådraget vært nødvendig. Spareoverskuddet etter pandemien har vært stort, arbeidsmarkedene har vært stramme og inflasjonen har skutt i været – selv om mye kan tilskrives tilbudssideeffekter.

Ustabilt i høy fart

Utfordringen med en motorbåt i full fart, er at den fort kan bli ustabil. Den økonomiske værmeldingen for de nærmeste kvartalene tilsier at både motvinden og bølgene vil tilta i styrke. Men i stedet for å slakke av farten inn i bølgene og finne en roligere styringsfart, velger sentralbankene å gasse på for fullt. ESB kommer med en ny stor heving denne uken, og mest sannsynlig kommer Norges Bank med en ny dobbeltheving neste uke. Frykten for at høy inflasjon og inflasjonsforventninger – kombinert med et stramt arbeidsmarked – skal gi tiltakende pris- og lønnsspiraler gir ingen behagelig seilas. 

Problemet til Norges Bank er derimot ikke at norske husholdninger har flytende rente. Det er at de har høy gjeld.

Inflasjonen bekjempes også gjennom valutamarkedet. Sterkere krone gir lavere importert prisvekst. Problemet til Norges Bank er derimot ikke at norske husholdninger har flytende rente. Det er at de har høy gjeld. Og at amerikanske husholdninger har fastrente på boliglånet. Fed blir derfor tvunget å gi et enda større gasspådrag for at bedriftene til slutt kutter i sysselsetting- og investeringsplanene sine. Prøver Norges Bank å holde følge, kan det fort ende med motorhavari.

Gjennom brenning og brottsjø

Så langt holder sentralbankene stø kurs. Riktignok er det problemer i det britiske rentemarkedet, og ESB støttekjøper italiensk statsgjeld. Volatiliteten i amerikanske rentemarkeder er på et krisenivå. På den andre siden av kloden ligger fortsatt Bank of Japan fortøyd til kai mens de intervenerer i valutamarkedet for å styrke yenen.

Bekymringen fremover er når de makroøkonomiske bølgene kommer inn fra større dyp og mot grunnere vann. Da vil bølgene begynne å bryte og gå fra å være dønninger til å bli brenning og brottsjø. 

Om kun én måned eller to er kjøpekraften til husholdningenes bankinnskudd, den mest likvide delen av sparingen, tilbake til trenden før pandemien.

Tegnene er der allerede. Også her hjemme. Norske husholdningers spareoverskudd fra pandemien er snart inflatert ut. Om kun én måned eller to er kjøpekraften til husholdningenes bankinnskudd, den mest likvide delen av sparingen, tilbake til trenden før pandemien. Svenskene er der allerede. Med tiltakende kostnader, både fra boliglån og strømregning, vil husholdningene mest sannsynlig bremse kraftigere. Husholdningenes brottsjø kan fort gjøre sentralbankene mer nervøse.

Norges Bank må finne styringsfarten

Fordelen med motorbåter er at de ikke trenger å kjøre i toppfart for å holde seg planende. Norges Bank virker å ønske å opprettholde gasspådraget inn mot vårens lønnsoppgjør for å redusere sannsynligheten for å måtte heve rentene enda mer senere. Rentemarkedet priser for tiden inn at tremåneders Nibor skal ligge over 3,5 prosent hvert eneste kvartal de neste ti årene. Det kommer ikke norsk økonomi til å tåle.

Fra juni neste år innføres det krav om høyhastighetsbevis for alle som skal føre raske motorbåter. Det kan fungere som en påminnelse for Norges Bank om at de etter hvert må finne en betydelig lavere styringsfart. Rentekuttene kan komme allerede til neste høst.