– Jeg har ingen konkrete kommentar til mine ulike investeringsposisjoner, men det er vel fair å si at jeg har fått med min del av verdifallet i Kalera, sier Bjørge Gretland til Finansavisen.
I 2013 stiftet ventureinvestoren selskapet som ville dyrke salater, grønnsaker og urter innendørs, vertikalt og uten bruk av jord. Metoden det har utviklet skal få grønnsakene til å vokse raskere, renere, mer bærekraftig og til en lavere pris.
Etter å ha modnet selskapet i syv år var ideen god nok til at Gretland fikk store investorer med på laget.
Da det stormet som verst i finansmarkedene under coronapandemien hentet Kalera, med hjelp fra Arctic Securities, 157 millioner kroner til prising på 700 millioner kroner. Finanskjendiser som Stein Erik Hagen, Erik Bøhler, Lars Nilsen, og Rec-veteran Erik Sauar spyttet inn penger.
Kalera ble først handlet i gråmarkedet, og etter flere emisjonsrunder med stadig høyere prising endte selskapet på daværende Merkur Market, senere Euronext Growth, i oktober for nesten nøyaktig to år siden.
Høy prising
I forbindelse med børsdebuten ble det ved hjelp av Arctic Securities og ABG Sundal Collier som våpendragere hentet 930 millioner kroner i ny kapital. Emisjonen ble gjort på 30 kroner aksjen.
Kalera kollapset første handelsdag, men fikk en voldsom rekyl, og aksjekursen dundret oppover til den toppet ut på 48 kroner i februar i fjor. I juni samme år ble Kalera priset til hele 5,1 milliarder kroner, og meglerhusene gjorde det de kunne for å fyre oppunder kursen. Arctic Securities dro det lengst.
Med et kursmål på 60 kroner priset Arctic Kalera til 10 milliarder kroner.
Kursfesten gjorde at Stein Erik Hagen, Erik Bøhler, Lars Nilsen og de andre investorene satt på store verdier. Hagen satt med aksjer for 500 millioner kroner og kjøpte blant annet aksjer av Gretland selv, da gründeren innkasserte over 30 millioner kroner på aksjesalg. I februar i år var Hagens verdier krympet til rundt 100 millioner. Erik Bøhlers aksjepost var verdt 50 millioner, ned fra 250 millioner kroner på topp.
Plukket opp av amerikanere
I januar i år slo Kalera seg sammen med blankosjekkselskapet (SPAC) Agrico gjennom et omvendt oppkjøp. Kalera gikk dermed fra Euronext Growth over til Nasdaq i USA, med første handelsdag i juni i år.
Oppgjøret ble gjort i aksjer, og det sammenslåtte selskapet ble priset til 375 millioner dollar, eller 3,6 milliarder kroner.
I en av Kaleras tidligere investorpresentasjoner argumenterte selskapet for at en notering på Nasdaq ville bidra til å trekke ned kapitalkostnaden. Lavere kapitalkostnad kan gi høyere prising, ettersom nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene økes. Formuleringen kan derfor tyde på at Kalera så for seg muligheter for høyere prising på Nasdaq.
Kollaps
Slik har det ikke gått, og tiden på Nasdaq har vært en katastrofe for selskapet og aksjonærene. Onsdag hentet selskapet 8,84 millioner dollar, eller rundt 90 millioner kroner, gjennom utstedelse av 68 millioner aksjer til 0,13 dollar stykke. Emisjonen ventes å sluttføres på eller rundt 31. oktober.
Heller ikke på denne prisingen er investorene villig til å plukke opp Kalera-aksjer. Kalera-aksjen raste da USA-handelen åpnet torsdag, og falt 65 prosent. Torsdag ettermiddag norsk tid ble den handlet til 0,07 dollar.
Det gir en børsverdi på 1,66 millioner dollar, tilsvarende rundt 17 millioner kroner.
Gretland har fått med seg emisjonsmeldingen fra Kalera, og sier den siste selskapspresentasjonen han har sett er fra kapitalmarkedspresentasjonen for fire uker siden.
– Emisjonen som ble annonsert i dag var ganske liten på 8 millioner dollar. Jeg hadde håpet og trodd de nå skulle kunne ha bridget finansieringen noe bedre, i lys av at de nylig annonserte at de arbeidet med en spin-off av Vindara.
– Hva har vært den største feilen med Kalera når verdien har gått fra 5 milliarder på Euronext Growth til 17 millioner nå?
– Kalera opplyste på den siste kapitalmarkedsdagen at produksjonsteknikk, yield og ytelse stadig er blitt bedre. Dessuten at de nå har kundeforhold med de fleste store kjedene og aktørene. Det virker imidlertid som at selskapet nå har vært tynt kapitalisert og at man derfor hadde en balanseutfordring senere tid, svarer Gretland.
Veien til lønnsomhet
I forrige uke annonserte Kalera at det har intensjon om å selge datterselskapet Vindara, og eiendelene i den internasjonale virksomheten.
Tidligere i september la Kalera frem en ny strategi og «vei til lønnsomhet». Nå skal det satses mot consumer packaged goods (CPG), det som på norsk kalles hurtigomsettelige forbruksgoder, noe selskapet mener vil gi økt lønnsomhet.
Målet nå er å få Kaleras eksisterende anlegg kontantstrøm positive, gjennom vekst på både topp- og bunnlinje, innen slutten av 2023.
Aric Nilssen, som nå er Kaleras markedsføringssjef, påpekte overfor investorer at Kaleras merkevare nå øker i verdi, ettersom det oftere er å finne i butikkhyllene og vinner markedsandeler. Slik kan selskap nå ta en høyere pris.
Nedslagsfeltet var 1.300 butikker i september, og det ventes at dette vil øke til 1.400 i oktober.
