Det blir stadig flere usolgte boliger i markedet, og nå også utenfor de tradisjonelle pressområdene.
– Et veldig svartsyn har bredt seg blant husholdningene, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
– Forbrukertillitsbarometeret falt nå til et nytt bunnivå. Forbrukerne er usikre etter rentehevingene som har funnet sted, og de som kan komme, de er usikre på grunn av de økte levekostnadene og usikkerheten rundt energikrisen i Europa, sier hun.
Flom i hele landet
Tall fra Finn.no viser at antallet aktive annonser for bruktboliger økte videre i Oslo, for andre år på rad. I år er økningen på nye 36 prosent, målt mot samme tid i fjor høst.
I Viken selges det omtrent dobbelt så mange boliger som i Oslo, og der sank fortsatt antall aktive annonser for ett år siden. I år har det snudd, og blitt til en vekst på hele 51 prosent.
Nå sliter også boligselgerne i resten av landet med å få solgt sine boliger. Det siste året er antall aktive annonser opp 24 prosent.
Venter 7,5 prosent fall
– Er det ikke akkurat dette vi har ventet på, spør sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
– Hvis vi ikke hadde sett utslag i etterspørselen etter boliger, så hadde ikke rentene bitt i det hele tatt, mener han.
Selv venter Hov at boligprisene for hele landet vil synke med 3 prosent fra i år til 2023, målt ved årsgjennomsnitt.
– Fra pristoppen i år til prisbunnen neste år, snakker vi om et fall på 7,5 prosent, understreker han.
Klart oktober-fall
Hov mener at Finn-tallene underbygger nøyaktig hva Eiendom Norges boligprisstatistikk for september viste:
– Beholdningen av boligannonser har økt markant i forhold til salgsvolumet. Nå er dette forholdet på samme nivå som vi har sett tidligere i perioder hvor boligprisene har falt ganske markert.
Hov var derfor ikke overrasket over at boligprisene falt med 0,6 prosent sesongjustert i september.
– Når oktobertallene kommer, kan vi godt få større fall, kanskje opp mot 1 prosent nedgang.
– Renter betyr mest
– Det som endrer seg fort er etterspørselen, ikke tilbudet av boliger. Husholdningene har fått et fall i kjøpekraften, og det er forsterket av en bratt renteoppgang fra Norges Bank. Dette slår ikke bare ut i antall salg, men også i at det oppnås klart lavere priser.
Hov tror at renteoppgangen, og utsiktene til nye rentehevinger, betyr mer for omslaget i boligmarkedet enn at kjøpekraften er svekket.
Hov er ikke overrasket over at tallet på usolgte boliger stiger raskt i hele landet.
– Vi så et vendepunkt i september ganske mange steder i Norge.
Bodø fra topp til fall
Et sted hvor vendepunktet er godt synlig er Bodø, som Kjersti Haugland besøkte fredag:
– Her var boligprisoppgangen sterkere enn de fleste andre steder i landet, og nå er det en like tydelig oppgang i usolgte boliger, sier Haugland om Bodø-markedet.
– Når slike omslag i boligmarkedet inntreffer, så blir både opp- og nedturene forsterket idet omslagene skjer.
Derfor tror ikke Haugland og DNB Markets på drastiske prisutslag i 2023. Prognosen viser 0-vekst, målt som årsgjennomsnitt. Det innebærer at prisene skal ned fra nivåene hittil i år, og DNB Markets venter fallende priser frem til sommeren 2023, før prisene stiger igjen.
– Prisnedgangen, basert på hva vi tror om både tilbudet og etterspørselen, blir ikke veldig bratt.
– De høye boligprisene i Oslo og andre pressområder gir vel høyere gjeldsbelastning enn ellers i landet. Likevel er det nå et klart omslag i boligmarkedet også andre steder?
– Ja, renteeffekten er sterkest i Oslo og pressområdene, men det er også der tilbudssiden har vært knappest. Det blir forsterket nå ved at prosjekter blir satt på vent eller blir skrinlagt, sier Haugland.
– Derfor er etterspørselseffekten av renteoppgangen sterkest i de store byene, mens mindre tilbud vil bidra mer til å begrense prisfallet enn andre steder i landet.
