Er du klar for digitale sentralbankpenger?

At DSP innføres i Norge er svært sannsynlig, men ifølge fagdirektør Tom Høiberg burde folk flest bruke «etter snar»-prinsippet.

Publisert 30. okt. 2022 15:57
Article lead
DIGITAL VERSJON PÅ VEI: Men disse ser ennå ikke ut til å forsvinne på en god stund. Foto: Dreamstime

Digitale sentralbankpenger (DSP) er blitt et mye diskutert tema de seneste årene, i takt med at stadig flere land faser ut bruken av kontanter og kryptovalutaer er blitt mer populære. Men hva er DSP?

– Dette er i prinsippet allment tilgjengelig elektroniske penger utstedt av en sentralbank – i vårt tilfelle i norske kroner utstedt av Norges Bank, forteller Tom Høiberg, som er fagdirektør for betaling og digitalisering i hovedorganisasjonen Finans Norge.

– De vil være en fordring på den norske stat som et lovfestet betalingsmiddel som må godtas på brukersteder i Norge.

Høiberg påpeker at vi i praksis allerede har elektroniske penger, men disse er såkalte private kontopenger som private banker genererer og som vi til daglig benytter til nesten alle betalinger enten via regningsbetaling, overføring eller via bankkort.

– Om lag 97 prosent av alle betalinger i Norge går via private elektroniske penger, mens kun 3 prosent skjer ved bruk av kontanter, utdyper han.

Krypto oppfattes som trussel

– Når vil DSP eventuelt komme til Norge?

– Den digitale utviklingen og fremveksten av kryptovaluta og særlig forskjellige former for private «stablecoins» oppfattes som en trussel mot nasjonalstaters finansielle stabilitet og styring av egen økonomi, forteller Finans Norges fagdirektør.

I de fleste prosjekter vi kjenner til vil en digital sentralbankpenge kun være et supplement til fysiske kontanter og «vanlige» kontopenger
Tom Høiberg, Finans Norge

– Dermed har de fleste sentralbanker i verden satt i gang prosjekter for å utrede DSP.

Høiberg tilføyer at den geopolitiske situasjonen har forsterket ønsket om å lansere digitale sentralbankpenger.

Han tror en digital euro kan bli en realitet i løpet av cirka tre år, og at dette vil påvirke fremdriften av Norges Banks planer for en digital krone.

Skal være et supplement

– Betyr dette at kontanter og «vanlige» penger forsvinner?

– I de fleste prosjekter vi kjenner til vil en digital sentralbankpenge kun være et supplement til fysiske kontanter og «vanlige» kontopenger, opplyser Høiberg.

– Kontantenes rolle er allerede liten i Norge, men vi oppfatter at det offentlige er svært opptatt av at det fortsatt skal være tilgjengelig et fysisk betalingsmiddel utstedt av den norske stat i overskuelig fremtid.

DSP er i de fleste sentralbankprosjektene ikke ment å være attraktive investeringsobjekter.
Tom Høiberg, Finans Norge

Vanlige penger utstedt av private banker, det vil si bankinnskudd, er på sin side en svært viktig forutsetning for utlån fra den samme banken.

Dette innebærer ifølge Høiberg at myndighetene har liten lyst til å rokke ved bankenes finansieringskilde ved å la DSP overta rollen til innskuddsmidler.

Ikke et investeringsobjekt

– Hvilke konsekvenser vil innføring av DSP ha for norske investorer og folk flest?

– DSP er i de fleste sentralbankprosjektene ikke ment å være attraktive investeringsobjekter, sier Høiberg.

– De skal utstedes i en begrenset mengde per innbygger, og er ment for betalinger og ikke for såkalt verdioppbevaring.

Ifølge fagdirektøren henger også dette sammen med at man ikke vil utfordre private bankers innskuddsmidler og dermed skape risiko for finansiell ustabilitet i urolige tider.

– For folk flest tror vi dette kan bli en begrenset pengemengde som man vil ha tilgjengelig i sin digitale lommebok på mobiltelefonen som alternativ betalingsform, legger han til.

SPESIALIST PÅ DIGITALISERING: Fagdirektør Tom Høiberg i Finans Norge. Foto: Kilian Munch

DSP kan programmeres

– Hvordan vil pengepolitikken og eventuelt kronekursen påvirkes?

– Dersom man faktisk klarer å holde seg til en beskjeden pengemengde primært for bruk til betaling, bør en DSP få liten innvirkning på pengepolitikk og kronekurs, noe som åpenbart er i myndighetenes interesse, svarer Høiberg.

– Kan DSP gi myndighetene mer kontroll over folk og bedrifters forbruksmønster, for eksempel ved at de bare kan brukes til særskilte formål eller i løpet av en viss tidsperiode?

– At DSP på ulike måter kan programmeres kan gi åpenbare fordeler for eksempel i form av å kunne angi forutsetninger for en transaksjon – ettersom pengene først blir dine når du har oppfylt din avtalte motytelse, sier Høiberg.

– Naturlig nok kan dette også gi ulemper i forhold til statlig kontroll, men her vil det være stor forskjell mellom for eksempel Norge og Kina!

Fagdirektøren tror Norges Bank har en ambisjon om at DSP også skal ha egenskaper som kontanter i form av anonymisert betaling innenfor visse beløpsgrenser.

– Dessuten vil dine egne kontopenger eller kontanter kunne benyttes i overskuelig fremtid, presiserer han.

Best å være «etter snar»

– Hvilke råd har du til nordmenn angående DSP?

– Norges Bank jobber etter et prinsipp om at det er bedre å være føre var når det gjelder teknologien og de valg man må gjøre for eventuelt å være klar til utstedelse av en digital krone, sier Høiberg.

– For folk flest er det like greit heller å være etter snar; her vil det neppe gå et tog som man mister med tanke på DSP som en investering.