Amerikanerne tilbake med gigantkjøp
– Dette er en kunde vi har en lang historie med, og som kommer tilbake til oss hver gang, sier Kongsberg-sjef Geir Håøy, etter å ha sikret en rammeavtale på 15 milliarder kroner.


På kapitalmarkedsdagen i juni, satte konsernsjef Geir Håøy seg et hårete mål for Kongsberg Gruppens forsvarsdivisjon. I løpet av det kommende tiåret skal teknologiselskapet sikre seg forsvarskontrakter for svimlende 150 milliarder kroner. Dette var en kraftig oppjustering fra kapitalmarkedsdagen to år tidligere.
«Vår pipeline med identifiserte prosjekter har økt med ytterligere 50 milliarder kroner, slik at den nå har kommet opp i 150 milliarder kroner», sa han.
Mandag kveld sikret Kongsberg Gruppen seg 10 prosent av disse inntektene gjennom en rammeavtale med det amerikanske forsvaret. De neste fem årene skal USA kjøpe våpenstasjoner for 1.498 millioner dollar, eller drøye 15 milliarder kroner med dagens dollarkurs.
– Dette er en kunde vi har en lang historie med, og som kommer tilbake til oss hver gang. Det gjør oss stolte, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen.
Tidligere varslet
Tirsdag ettermiddag var Kongsberg-aksjen opp 3,4 prosent til 382,60 kroner på Oslo Børs. Ifølge DNB-analytiker Niclas Gehin er det ikke veldig overraskende at Kongsberg Gruppen stakk av med gigantkontrakten.
– For cirka et år siden gikk det amerikanske forsvaret ut og sa at de skulle bestille våpenstasjoner for 1,5 milliarder dollar. Det var ikke gitt at Kongsberg skulle få ordren, men det var mye som talte for det, sier han.
CROWS, som står for Common Remotely Operated Weapon Station, er et våpensystem som plasseres på taket av militære kjøretøy og styres innenfra av soldater som sitter godt beskyttet bak pansrede vegger. Den første milliardkontrakten Kongsberg Gruppen landet i USA med dette systemet skjedde helt tilbake i 2000.
Sommeren 2007 ble det så inngått en femårig rammeavtalen på hele 8 milliarder kroner. Opp gjennom årene har det kommet nye rammeavtaler, og også flere utvidelser. I 2012 ble det inngått en forlengelse av avtalen fra 2007, og denne gangen var verdien 970 millioner dollar, eller 5,7 milliarder kroner med datidens dollarkurs.
Den tredje store rammeavtalen kom i september 2018, og da var beløpet redusert til 498 millioner dollar. Denne avtalen ble imidlertid utvidet med 500 millioner dollar i september i fjor.
– Dette er selvfølgelig positivt for Kongsberg Gruppen, så det virker fornuftig at aksjen er opp et par prosenter i dag. Selv om alt lå til rette for at Kongsberg skulle få kontrakten, er det med på å ta ned risikoen, sier Gehin.
Kongsberg Gruppen steg til slutt 5 prosent på en mørkegrønn Oslo Børs tirsdag.
Ikke redd for å miste
Kongsberg Gruppen har som mange andre selskaper slitt med komponentmangel og logistikkutfordringer i år. På tredjekvartalspresentasjon nylig sa konsernsjefen Håøy at selskapet hadde klart å løse komponentmangelen på mange områder, men at det fortsatt var et problem innenfor våpenstasjoner.
«Våre våpenstasjoner består av veldig mange forskjellige komponenter, og der har vi slitt med å få tak i alt vi trenger. Vi har lignende problemer andre steder også, men der har vi ofte kunnet løse dette ved å redesigne produktene. Innenfor forsvarssegmentet er ikke det like enkelt siden kundene ikke ønsker slike endringer,» sa han.
Håøy anslo at omsetningen fra våpenstasjoner kunne vært «noen hundre millioner» høyere i tredje kvartal uten problemene. Men dette hindret ikke det amerikanske forsvaret fra nok en gang å velge Kongsberg Gruppen som leverandør.
– Var du redd for at denne rammeavtalen skulle ryke på grunn av komponentmangelen?
– Nei, egentlig ikke. Kunden har lenge visst at det er en krevende komponentsituasjon for både oss og andre selskaper. Det er kanskje grunnen til at de ønsker å få på plass en rammeavtale fordi da øker forutsigbarheten, sier Håøy.
– Nå vet vi volumene de neste fem årene, og da kan vi sette oss ned med både kunden og leverandørkjeden for å lage avtaler som gjør oss i stand til å levere, legger han til.
Kongsberg Gruppen har de seneste 20 årene solgt 23.000 våpenstasjoner til 26 forskjellige land. USA har alene kjøpt cirka 18.000 stasjoner.

