Amnesty:Har vært brukt mot sivile
Wilh. Wilhelmsen-selskapet Wilhelmsen Ships Service har bistått med å importere flybensin som kan være benyttet til militære formål i Myanmar.


Det fremgår av Amnesty-rapporten «Deadly Cargo - Exposing the supply chain that fuels war crimes in Myanmar», som ble offentliggjort torsdag. Wilhelmsen har lovet å avstå fra slike oppdrag i fremtiden.
– Vår etterforskning viser hvordan flybensin som leveres til Myanmar anvendes i militærfly som bomber sivilbefolkningen, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty til Finansavisen.
Ifølge rapporten har Wilhelmsen, etter å ha fått kjennskap til Amnestys funn, sagt at selskapet vil stanse all håndtering av flybensin som fraktes til Myanmar.
«Wilhelmsen Ships Service Myanmar vil umiddelbart slutte å tilby agenttjenester av noe slag for fartøy- eller lasteeiere som losser Jet A-1 drivstoff i havner i Myanmar», skriver selskapet.
– Høy risiko
– Selskaper som driver business i et land som Myanmar og med myanmarske næringsaktører må være fullstendig klar over at det medfører en svært høy risiko for at man bidrar til menneskerettighetsbrudd. Da påligger det selskapene et ansvar for å gjøre grundige aktsomhetsvurderinger for å unngå dette, sier Ekeløve-Slydal.
Flere av selskapene som omtales i rapporten viser til at flybensinen de leverte i henhold til kontraktene skulle anvendes til sivil luftfart.
– Etterforskningen avdekker at disse bensinleveransene også er blitt anvendt til militær luftfart, fastslår Amnesty-rådgiveren.
Hun påpeker at den norske Åpenhetsloven pålegger større selskaper å foreta en aktsomhetsvurdering som kartlegger, forebygger og stanser risikoen for å bryte menneskerettighetene i egen virksomhet og leverandørkjede.
– Funnene i vår rapport viser at Wilhelmsen ikke kan ha foretatt en god aktsomhetsvurdering i tråd med loven, sier Ekeløve-Slydal.
Merket for sivil luftfart
– Vi har hatt et proaktivt og åpent samarbeid med Amnesty for å avdekke fakta, sier Wilh. Wilhelmsen Holdings kommunikasjonsdirektør Benedicte Teigen Gude om undersøkelsene knyttet til import av Jet A-1 drivstoff til Myanmar.
– I de tilfeller der Wilhelmsen Ships Service Myanmar var involvert i skip lastet med flybensin som agent for skipets eier har drivstoffet vært merket som «Domestic airline sales only», altså beregnet på sivil innenriksfart.
– Wilhelmsen Ships Service har vært involvert i lossing av flybensin ved et fåtall tilfeller i perioden 2021-2022. Før vi aksepterte oppdragene, sjekket vi at ingen av de involverte partene sto på det amerikanske Office of Foreign Assets Controls sanksjonsliste. I tillegg brukte våre ansatte i Myanmar sin lokale kunnskap og erfaring for å vurdere oppdragene.
– Da vi ble gjort oppmerksom på at flybensinen som ble losset i Myanmar kunne bli brukt av de militære, stanset vi umiddelbart all agenturvirksomhet relatert til skip lastet med denne type drivstoff, sier Teigen Gude.
– Eget ansvar
Amnesty viser til at Norge er en stor sjøfartsnasjon med skip som frakter mange typer last til en rekke regimer i verden.
– Det er ikke usannsynlig at pliktene i Åpenhetsloven innebærer at det er flere selskaper enn Wilhelmsen som må få orden i eget hus. Noen av verdens største marine forsikringsselskaper, som Gard og Skuld, er norske. De har et eget ansvar for å sikre at lasten og skipene de forsikrer ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd, og at de dermed selv vil kunne anses som medskyldige, sier Ekeløve-Slydal.
– Åpenhetsloven er et viktig virkemiddel for at vi og alle andre selskaper fokuserer på dette området, slik at vi er sikre på at menneskerettighetene overholdes, sier Teigen Gude.
Hun sier at Wilhelmsen har et solid fundament som bygger på høy etisk forretningsstandard kombinert med lokal og regional kunnskap og kompetanse.
Og tilføyer: – Vi jobber kontinuerlig med å styrke og utbedre hvordan vi kan forsikre oss om at alle våre aktiviteter styrker menneskerettighetene uavhengig av hvor i verden vi opererer.
Militærkupp
Myanmar var lenge isolert av mange andre land på grunn av et brutalt militært diktatur. Fra 2011 beveget landet seg gradvis i en mer demokratisk retning, men 1. februar 2021 kuppet militæret makten igjen.
Ifølge FN-sambandet er det store spenninger mellom ulike etniske grupper i landet og situasjonen er blitt omtalt som en borgerkrig.

