Denne saken sto i Finansavisen 29. august 2014
ALLAZU/LAUBERE, LATVIA: - Jeg så en reportasje på TV om at butikkhyllene var tomme i Moskva, akkurat som i Sovjetunionens dager. Russerne trenger å spise de også. Jeg tror dette kommer til å blåse over, sier Daiga Lubka, økonomisjef i Baltic Pork, et datterselskap av norskeide International Pork Investment.
Delvis eid av norske skattebetalere
Omtrent 60 kilometer øst for Latvias hovedstad Riga og 250 kilometer fra grensen til Russland ligger en svinefarm som med sine 13.000 dyr er et lite stykke Norge.
Gården er eid av Baltic Pork, som er et datterselskap av International Pork Investment, der Østfold-mannen Henrik Mørk Eek i sin tur er største eier, mens Innovasjon Norge er nummer to med 28,5 prosent av aksjene.
Styreleder er tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen, som i sin tid fikk det tidligere statsmonopolet på børs.
Gården har lange korridorer med til sammen 24 rom, hver på størrelse med en halv håndballbane. I hvert rom er det 25-30 båser, og hver bås har rundt 20 griser.
Størrelsen på gården er ti ganger større enn det største fjøset i Norge, et såkalt forsøksfjøs som for tiden bygges av Statsbygg ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet utenfor Ås, del av prosjekt til 6,3 milliarder kroner med bygging som skal pågå frem til 2019.
Som EU-land er imidlertid norsk-latviske griser like uønsket i Putins Russland som laks og sild fra norske fjorder og fiskebanker.
- Panikkeffekt
- Sanksjoner har alltid en effekt, konkluderer Ingus Malnieks, produksjonssjef i Baltic Pork.
- Men det er også en fare for at følgene av sanksjonene blir overvurdert. Den ene måneden kan det være panikk på grunn av afrikansk svineinfluensa, den andre gjelder det handelssanksjoner. Prisene kan gå ned i periode, men det er helt normalt med prissvingninger både på sluttprodukt og på en innsatsfaktor som korn, fastslår Malnieks.
På samme måte som norske laksetradere de siste ukene har måttet finne nye markeder hjem for rundt 2.000 tonn laks pr. uke, må polske og latviske slakterier og pølsefabrikker finne nye kjøpere av sine produkter.
- Jeg tror ikke de russiske sanksjonene har så stor effekt. Allerede for tre år siden ble det russiske markedet lukket for oss på grunn av økt toll.
- Nær sagt all vår produksjon går til slakterier i Latvia. De må imidlertid finne nye kjøpere til sine produkter, men de kan fint eksportere til Hviterussland, som i sin tur kan eksportere til Russland. Dette er et globalt marked, sier Malnieks.
Tidligere kollektivbruk
Gården i Laubere ble bygget ny i 2011. 30 kilometer lenger nord ligger en annen gård som ble kjøpt av International Pork Investment i 2000, også denne med rundt 13.000 dyr.
Denne gården er et tidligere kollektivbruk. På grunn av kollektiviseringen under kommunismen er det knapt nok familieeide gårder igjen, og gårder med femsifret antall griser er ikke uvanlige.
I løpet av 1990- og 2000-tallet ble flere av de tidligere kollektivbrukene solgt til utenlandske investorer.
Baltic Pork fikk i fjor 426.000 euro i landbrukssubsidier, noe som utgjør 6,3 prosent av omsetningen på 6,7 millioner euro.
Årsresultatet i Baltic Pork endte på 615.000 euro, og et minus på 2,5 millioner kroner før skatt i morselskapet International Pork Investment.
- 2013 var et år med relativ høye kornpriser som er en kostnad for oss, og relativt lave svinepriser, som er inntekt for oss, skriver Henrik Mørk Eek, daglig leder i International Pork Investment i en epost til Finansavisen.
- For 2014 er det en vesentlig bedring, særlig i annet kvartal med lavere råvarepriser og bedre priser på svinekjøtt.
Han tror ikke det noen løsning på bli stående på stedet hvil.
- Innen fem år må vi være vesentlig større enn i dag eller selge. I denne sammenheng har vi investert i en eldre nedlagt gård Ukraina hvor vi ønsker produksjon på sikt, konstaterer han.