Resultatrushet i laks fortsatte torsdag med SalMar som la frem tall for tredje kvartal. Selskapet leverte milliardresultat på driften, men den nye ledelsen med Frode Arntsen som konsernsjef og Ulrik Steinvik som finansdirektør, kunne i tillegg gi flere detaljer rundt oppkjøpet av NTS og fusjonen med NTS-døtrene SalmoNor og Norway Royal Salmon (NRS).
Flere analytikere har spekulert i at oppkjøpet kunne gå i vasken på grunn av den foreslåtte grunnrenteskatten i havbruk.
«Helt enkelt, NTS tok opp mye gjeld for å kjøpe NRS, i tillegg har du gjeld i NRS, SalmoNor og Frøy. Den konsoliderte gjelden er ganske betydelig. Lakseskatten gjør at kontantstrømmen generert i NRS og SalmoNor nå er 40 prosent lavere, som gjør at betjeningsevnen av gjeld går ned», uttalte sjømatanalytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux for noen uker siden.
Den nye SalMar-ledelsen kunne under kvartalspresentasjonen torsdag fortelle at netto rentebærende gjeld i SalMar vil øke fra 6,4 milliarder kroner i dag til hele 18,6 milliarder kroner i det nye sammenslåtte selskapet.
For selve finansieringen av oppkjøpet har SalMar sikret seg 11,5 milliarder kroner i brofinansiering med varighet på 24 måneder, i tillegg til en økning av eksisterende kredittfasilitet på 3 milliarder. Det skal etter planen sikre at SalMar sitter igjen med 6 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet etter oppkjøpet.
SalMar
| (Mill. kr) | 3. kv./22 | 3. kv./21 |
| Driftsinntekter | 905,4 | 886,9 |
| Driftsresultat | 105,8 | 187,3 |
| Resultat før skatt | 107,3 | 185,6 |
| Resultat etter skatt | 79,1 | 153,4 |
Tilstrekkelig finansiering
SalMars nye konsernsjef Frode Arntsen, som tok over etter Linda Litlekalsøy Aase, mener SalMar er tilstrekkelig finansiert.
– Det er tilstrekkelig, i tillegg er det luft i finansieringen til å kunne håndtere eventuelt andre ting som dukker opp, sier han til Finansavisen.
– Hvordan har prosessen med bankene vært, med tanke på at dere får både redusert lønnsomhet og mangedobling av gjelden?
– Vi har god dialog med bankene. Det ble hektisk på slutten på grunn av korte tidslinjer, men vi har opplevd bankene som positive underveis, sier Arntsen.
– Kan dere bli nødt til å hente mer egenkapital?
– Nei, det har ikke vært et tema så langt, sier SalMar-sjefen.
Må se over Frøy
Et annet tema som er blitt diskutert er hvor attraktive eiendelene til NTS er sett i lys av at den foreslåtte lakseskatten har endret forutsetningene for lønnsomhet og prising av SalmoNor og NRS.
– Lønnsomheten vil bli redusert, hvorfor går SalMar likevel gjennom med oppkjøpet?
– Vi har troen på det overordnede industrielle rasjonale med å slå sammen disse selskapene. Vi ser jo at det er åpenbare synergier i både Nord-Norge og Midt-Norge. Vi har sett at SalMar har levert vesentlig høyere driftsresultat pr. kilo over tid, og vi tror at med SalMars kompetanse og organisasjon så vil det være fullt mulig å få alle disse lisensene opp på samme nivå som SalMar har levert de siste årene, sier Arntsen.
I tillegg til NRS og SalmoNor får SalMar med brønnbåtrederiet Frøy på kjøpet gjennom oppkjøpet av NTS. Om dette er en eiendel som skal selges eller videreutvikles er nå noe SalMar skal vurdere.
– Det er en av mange vurderinger vi må gjøre fremover, når vi får enda bedre oversikt og innsikt. Det er et veldrevet selskap med god kontantstrøm og ordrereserve, men det har ikke vært kjernevirksomheten til SalMar å ha brønnbåter og servicebåter. Det må vi få komme tilbake til etter nærmere vurdering.
