Norske privatformuer for 471 milliarder kroner har flyktet fra norsk skattetrykk. Rundt 50 av Norges 400 rikeste personer bor nå i utlandet. Tallet har økt markant i høst.

Felles for nesten alle er at Norge og Oslo Børs er senter for deres næringsaktiviteter. John Fredriksen har formuen sin på Kypros, mens selskapene hans styres fra Oslo, og de er notert på Oslo Børs. Kjell Inge Røkke har tatt med formuen til Sveits, men Aker befinner seg i Norge. Stein Erik Hagens verdier er i Sveits, mens Orkla og Komplett er i Norge.

Hvor mye ville det kostet Norges 50 rikeste eksilmilliardærer å flytte tilbake til Norge? Finansavisen har gjort et anslag. Svaret er 4,4 milliarder kroner hvert år med skattenivået Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum legger opp til med 20 prosent aksjerabatt og utbytteskatt på 37,84 prosent.

– Store beløp over tid

– Det blir store beløp hvis man ser det over tid. Og hvis flyttetrenden fortsetter vil det ha betydelig innvirkning på skatteprovenyet, sier skatteadvokat Per-Ole Hegdahl i Danske Bank til Finansavisen.

Hegdahl understreker at redusert rabatt ved formuesverdsettelse av aksjer er det som slår hardest ut i form av økt formuesskatt for de rikeste.

– De fleste nordmenn har fokus på formuesskatteprosenten og bunnfradraget. Men for de rike er det verdsettelsen av formuen som betyr mest, sier han.

Hegdal har selv gått gjennom de tapte skatteinntektene ved nordmennene som har forlatt Norge de seneste 12 årene basert på en artikkel i E24 som viste at den typiske «rikingen» tok med seg en ligningsformue på 166 millioner.

– Mindre enn jeg så for meg

Formuesskatt av denne formuen pluss utbytteskatten som må betales for å finansiere formuesskatten gir utbyttebehovet for disse rike. Med en medianformue på 166 millioner, 1 prosent formuesskatt av formue mellom 1,7 og 20 millioner, pluss 1,1 prosent av overskytende, gir det 1,8 millioner i årlig formuesskatt pr. person og 114,5 millioner i totalt skatteproveny.

For å betale denne formuesskatten kreves 184,2 millioner i utbytte hvorav 69,7 millioner går til utbytteskatt og 114,5 millioner går til formuesskatt.

– Hvis disse hadde blitt boende i Norge i ti år ville det gitt 1,84 milliarder i økte inntekter til staten. Jeg må innrømme at det var mindre enn jeg så for meg, og det er lett å si at summen er liten i forhold til et Norges statsbudsjett, men det er likevel en del penger. Det er ikke småtteri, sier Hegdahl.

Hva om alle flyttet til Norge?

Den norske stat går åpenbart ikke konkurs ved at de som har flyttet de seneste 12 årene ikke betaler skatt til Norge. Men tallene blir mye større hvis man inkluderer alle nordmenn som har flyttet ut.

Ole Andreas Halvorsen skiller seg ut ved at han flyttet tidlig til USA, og har bygget opp sin kjempeformue fra USA. For samtlige andre norske rikinger har Norge vært senter for deres formuesoppbygging, og Oslo Børs har vært markedsplassen for aksjene deres slik at man ville tro at det mest naturlige stedet å bo er Norge.

Det gjelder John Fredriksen, Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen, Svein Støle, Peter Smedvig, Sundt-søsknene, Stolt-Nielsen, Christian Sinding, Høegh, Wilhelmsen, Magne Jordanger, Kjetil Holta og Kim Erla selv om Torstein Hagen er mer tvilsom.

Hva om alle disse skulle flytte til Norge, der de har forretningene sine?

Fredriksen: 1,2 mrd. i året

Det finnes ikke ligningsformuer på disse personene, men Finansavisen har gjort et forsøk på å beregne hva det ville ha kostet å beskatte formuen basert på Kapitals anslag på reell formue og rabatten som ligger i ligningsverdiene.

Vi har tatt utgangspunkt i nylig utflyttede Kjell Inge Røkke, som gikk ut av 2021 med ligningsverdier for 18,8 milliarder dengang aksjerabatten var på 45 prosent, hvilket betyr at ligningsformuen uten rabatter var på 31,7 milliarder dengang hans reelle formue ifølge Kapital var på 45 milliarder. Det betyr at det lå inne en rabatt på 30 prosent før man legger inn verdsettelsesrabatter. Den samme rabatten er lagt inn på andre rike.

John Fredriksen ville da med en formue på 124 milliarder hatt full ligningsverdi på 86,8 milliarder og 69,4 milliarder basert på regjeringens forslag om 20 prosent aksjerabatt for 2023. Det gir 764 millioner i formuesskatt som må dekkes med utbytte på 1,2 milliarder kroner for å kunne dekke både formuesskatten og utbytteskatten på 465 millioner.

Bedre med Erna-skatt

Kjell Inge Røkke ender med utbyttebehov på 449 millioner for å betale formuesskatt på 279 millioner og utbytteskatt på 170, mens Stein Erik Hagen trenger 332 millioner for å dekke formuesskatt på 206 og utbytteskatt på 126 millioner.

Hvis man summerer for alle eksilmilliardærene ender man opp med utbyttebehov på 4,4 milliarder for å dekke formuesskatt på 2,7 milliarder og utbytteskatt på 1,7.

Eksilmilliardærene flyttet til lenge før Erna Solberg i 2021 hadde det gunstigste skattesystemet for aksjerikinger på mange år. Hun opererte med 45 prosent aksjerabatt og en utbytteskatt på 31,68 prosent. 

Det ville gitt 2,1 milliarder i utbyttebehov basert på en formuesskatt på 0,85 prosent. Da ville kanskje Norge vært mer fristende for Kjell Inge Røkke å bo på Konglungen med utbyttebehov på 217 millioner kroner. John Fredriksen ville måttet ta ut 594 millioner for å betale skatt.  For 2022 foreslo Solberg å øke aksjerabatten til 55 prosent. Selv med økt utbytteskatt til 35,2 prosent ville sluttregningen endt på 1,8 milliarder for eksilmilliardærene.