Inflasjonen i eurosonen blir stadig høyere. I oktober var inflasjonen på 10,6 prosent, en stigning fra 9,9 prosent i september. Ved ESBs rentemøtet i oktober besluttet rådet å sette opp ESBs tre styringsrenter med 0,75 basispunkter. Neste rentemøte finner sted 14. og 15. desember.

Da mener Litauens sentralbanksjef og medlem av ESBs råd, Gediminas Šimkus, at det er for tidlig å skalere ned rentehevingene til kun en «kvarting» ved neste rentemøte, ifølge Bloomberg. Prisveksten er fortsatt for høy og tempoet lånekostnadene øker bør fortsette i et fortsatt høyt tempo inn i 2023, mener Šimkus, som er et av de mest haukete medlemmene av ESBs renteråd.

– Det er klart at en heving på 50 basispunkter er et must, sier Šimkus, og trakk frem at hvor stor grad ESBs obligasjonsportefølje slankes også vil påvirke beslutningen. 

Han mener jo før ESB starter med kvantitative innstramminger (selge obligasjoner i markedet, red. anm.), jo bedre. Šimkus maner likevel til en grad av forsiktighet i begynnelsen.

– Jo tidligere vi starter med kvantitative innstramminger, jo bedre. Men, det må gjøres med små sted, slik at det kan skje i bakgrunnen.

Økonomien til de 19 landene i eurosonen går mot lavkonjunktur og resesjon, som følge av blant annet høye energipriser som følge av krigen i Ukraina. Det motiverer Šimkus til å fortsette å heve styringsrentene i et høyt tempo.

– Vi ser et fortsatt høyt inflasjonspress. Vi er nødt til å dempe det så fort som mulig for å unngå en situasjon hvor inflasjonsforventningene endres, sier litaueren, og fortsetter:

– 75 basispunkter er også en mulighet i desember.

Når snart nøytral rente

Etter å ha ført den mest aggressive pengepolitikken i ESBs historie ved å heve rentene med 200 basispunkter siden juli, når rentene snart et nivå som er verken kontraktivt eller ekspansivt. Šimkus stilte også spørsmålstegn med antagelsen om at ESB stanser rentehevingene i mars.

Han tror ikke den økonomiske kontraksjonen i eurosonen vil endre ESBs kurs. «Jeg tror ikke den blir særlig dyp, og jeg er sikker på at resesjonen på egenhånd ikke vil løse problemet med inflasjonen.»

– Vi drives ikke av antallet møter vi trenger for å nå den terminale renten. Det vi trenger er 2 prosent inflasjon på mellomlang sikt, sier Šimkus, og minner igjen om at han hører til den haukete fraksjonen av ESB:

– Dersom det trengs, fortsetter vi å heve etter mars. Det er helt klart for meg.

Blant haukene har Litaueren selskap av Tysklands sentralbanksjef, Joachim Nagel, som tidligere denne uken advarte om at det er for tidlig å avgjøre størrelsen på den neste rentehevingen, men at den ville være «robust».

På den andre siden står de mer duete uttalelsene til Portugals sentralbanksjef Mario Centeno, hvor han mener at forholdene ligger til rette for å skalere ned størrelsene på rentehevingene.