Bellonas Frederic Hauge tok under Debatten på NRK nylig klar avstand fra motdebattant Joachim Skahjem om bruk av vold i klimakampen. Når det kommer til bruk av gass og CO2-lagring, skiller Bellona-gründeren seg også ut fra mange av dagens nye aktivister.
Det kom frem da han onsdag morgen startet Fearnelys fornybarseminar i Bjørvika foran cirka 300 tilhørere. Til Finansavisen sier han:
– Det er mange i klimabevegelsen som ikke er enige med Bellona om bruk av gass og CO2-lagring. Men den årlige globale energiproduksjonen er tross alt på 140.000 terrawattimer (TWh), og under 20.000 av dette er fornybart. Vi har derfor ikke mulighet til å nå klimamålene uten karbonfangst. Det gjelder både i Norge og globalt.
Blått hydrogen
I Norge er det i dag en rekke initiativer der man skal bruke fornybar kraft til produksjon av grønt hydrogen ved hjelp av elektrolysører. Børsnoterte Nel er verdens største produsent av disse eletrolysørene, som spalter vann til hydrogen og oksygen ved hjelp av elektrisitet.
– Norge legger opp til en ganske stor eksport av hydrogen basert på elektrolyse ved hjelp av norsk vann- og vindkraft. Jeg er ikke sikker på om dette er en lur måte å bruke vår fornybare elektrisitet på. Vi mener det er andre - og langt bedre - måter å bruke denne strømmen på, sier Hauge.
Mr. Bellona viser til at godt over halvparten av energien forsvinner i elektrolyseprosessen, når også frakt, lagring og eventuelt omdanning til ammoniakk tas med i regnestykket.
– De stedene hvor det er behov for hydrogen eller ammoniakk jobber vi derfor for at det i størst mulig grad bør satses på blått hydrogen, det vil si bruke gass med CO2-lagring, sier Hauge.
Fanger CO2 i Nederland
Yara har på Herøya et stort prosjekt gående der målet er å bytte ut gassen i hydrogenproduksjonen med fornybar kraft og elektrolysører. Gjødselfabrikken vil ha behov for 4 TWh med strøm årlig for å få til denne omstillingen.
Da samarbeidsprosjektet med Aker Clean Energy og Statkraft ble lansert i fjor sommer, ble det snakket om «norsk industrihistorie». I mars trakk imidlertid både Aker Clean Energy og Statskraft seg, slik at Yara alene nå har eierskap til prosjektet. På spørsmål om Yara heller bør satse på blått hydrogen på Herøya, sier Hauge:
– Jeg er litt tosidig til dette. Det er selvfølgelig interessant for Norge å få et hjemmemarked for elektrolysører, fordi dette vil spille en viktig rolle i fremtidens hydrogenproduksjon, for eksempel i solrike land. Men vi har i dag rett og slett ikke nok fornybar strømproduksjon til alle elektrifiseringstiltakene.
– Vårt utgangspunkt er at bruk av strøm til å produsere hydrogen må komme på et senere tidspunkt i omstillingen. Yara har for eksempel inngått en avtale om å fange CO2 i Nederland og sende klimagassen til lagring. Det kan de jo også gjøre på Herøya, legger Hauge til.
Feil satsing på Melkøya
Når det gjelder elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya, uten for Hammerfest, er Hauge imidlertid ikke tosidig. Der mener han det er feil å satse på elektrifisering:
– Nå vurderes det en kraftlinje rett gjennom reinbeiteområdet. Uansett hva man mener om Fosen-dommen, så kan vi legge til grunn at dette blir trøblete. På Melkøya hadde det vært langt enklere å bygge ut flytende gasskraftverk med karbonfangst. Det er jo nok av gass i dette området.
I fjor høst slo Høyesterett fast at utbyggingen av vindkraft på Fosen i Trøndelag var i strid med menneskerettighetene og samenes rett til kulturutøvelse. Reindriverne i området vil at vindturbinene skal rives, mens regjeringen ønsker å finne en løsning der man unngår å demontere vindkraftanleggene.
Også når det gjelder det mest omstridte klimatiltaket i nyere tid, elektrifisering av norsk sokkel, mener Hauge at det er langt bedre å bruke gassen som er der ute.
– Så lenge politikerne mener at vi skal gjøre noe med klimautslippene, må vi gjøre noe med utslippene på sokkelen, ellers klarer vi ikke å nå målene våre. Vi mener imidlertid det er langt bedre å satse flytende gasskraftverk, med karbonfangst, enn å sende vannkraft ut på sokkelen.
