Den største nyheten i budsjettavtalen er endringene i exitskatten ved utflytting. Man kan ikke lenger selge aksjer fem år etter utflytting uten norsk skatt på latente gevinster. Reglene vil gjelde for utflytting fra og med 29. november 2022 og vil gjøre det mindre attraktivt å flytte fra Norge. Fra og med samme dato er det heller ikke mulig å unngå beskatning ved å overføre aksjer som gave til nærstående familiemedlemmer bosatt i utlandet. Reglene vil kunne innebære en hindring for fri bevegelse innenfor EØS-området og kan være i strid med EØS retten. Det gjenstår å se hvordan reglene utformes.
Videre er det overraskende at satsene for formuesskatt og utbytteskatt som ble foreslått i Statsbudsjettet ikke økes ytterligere etter forhandlingene med SV. Formuesskatten har vært mye debattert den senere tid, ikke minst som følge av flytterushet til Sveits. I forslaget til Statsbudsjett er imidlertid økningen av selve satsen for formuesskatt beskjeden, og er foreslått økt fra 0,95 prosent til 1,0 prosent for formuer under 20 millioner kroner. For formuer over 20 millioner er satsen uendret på 1,1 prosent.
Rabatten ved verdsettelse av aksjer og næringseiendom skal reduseres fra 25 prosent til 20 prosent. Ellers skal dagens bunnfradrag på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektefeller) videreføres.
Dobbel formuesskatteffekt
For å se virkningen av formuesskatten må man imidlertid også se på samspillet med utbytteskatten. Formuende personer har ofte en større del av sin formue plassert i aksjer, og er avhengig av å ta ut utbytte fra selskapet for å betale formuesskatten. Utbytteskatten økes fra 35,2 prosent til 37,84 prosent. Skjerpelsen i utbytteskatten skal gjelde fra 6. oktober 2022 (budsjettfremleggelsen) for å hindre skattemotiverte utbytteutdelinger før nyttår.
Dersom man har formuen plassert i aksjer som gir en formuesskatt på 100 millioner kroner og utbytteskatten økes til 37,84 prosent, må man ta ut utbytte med 160,87 millioner fra selskapet for å betale formuesskatten (og utbytteskatten). Dermed får formuesskatten en dobbel effekt.
I tillegg tappes selskapet for egenkapital som kunne vært benyttet på annen måte, for eksempel ved investeringer som kunne skape nye arbeidsplasser. Mange mener at det er dette siste poenget som særlig har resultert i at så mange formuende har flyttet fra Norge. En økning av formues- og utbytteskatt favoriserer utenlandsk eierskap, i strid med hva de fleste ønsker seg. Utenlandske eiere treffes ikke av disse skattene.
Når man likevel øker formues- og utbytteskatten, er det ut fra et ønske om å redusere forskjellene mellom fattig og rik i Norge. I tillegg er det behov for skatteproveny for å sikre inndekning i budsjettet. Man bør imidlertid merke seg at det er få land igjen innenfor OECD som har formuesskatt. Kanskje har de langsiktige negative effektene veid tyngre for disse landene enn muligheten for kortsiktig skatteproveny?
Utsetter monsterskatten
Den såkalte «monsterskatten», med tøff beskatning av (mulighet for) privat bruk av eiendom, helikopter, båt og fly i selskaper som kontrolleres av personer er utsatt til 2024.
Når det gjelder bedriftene er det varslet få endringer i budsjettet, om man ser bort fra havbruk, kraft og arbeidsgiveravgiften. Skattesatsen på 22 prosent for alminnelig inntekt ligger fast. Arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekter over 750.000 kroner er (midlertidig) foreslått økt med 5 prosent og vil bety mye for bedrifter med mange høytlønte. Det er ellers verdt å merke seg at Torvik-utvalget jobber med en mulig skattereform som kan få stor betydning for bedriftene. Kanskje er det stille før stormen når det gjelder næringsbeskatningen? Utvalget skulle opprinnelig legge frem sin innstilling 1. november i år, men har bedt om utsettelse til 16. desember (med fremleggelse for finansministeren 19. desember). Det er tydelig at utvalget jobber på spreng. Utvalget har et vidt mandat, og mange er spent på om det for eksempel blir foreslått endringer i fritaksmetoden, aksjonærmodellen, grønne skatter og internasjonal beskatning.
Årets budsjett har medført skatteskjerpelser, særlig for aksjeinntekter, og mye tyder på at det blir flere endringer etter at Torvik-utvalget legger frem sin innstilling.
