Finansavisens årlige elbilkåring er litt ekstra folkelig i år. Utvalget passer vanlige nordmenns nå slankere lommebøker, og er omtrent like brautende som å kjøpe lettrømme.
I hoverende kontrast finner du den «British Racing Green Gloss finish»-lakkerte Range Roveren som her er testet. Bare fargen koster 62.100 kroner ekstra, i seg selv er et overklassesendt skinnhanskedask i ansiktet på dem som strever med strømregningen.
Pris og ladbar hybrid
Med en startpris på rett over 1,7 millioner kroner, må de aller fleste finne seg i å aldri virkelig få oppleve hvordan en ny Range Rover føles på innsiden. Samtidig må det understrekes at dette beløpet bare er startprisen for innstegsmodellen Range Rover P440e, som gir 440 hestekrefter, en bensindrikkende rekkesekser og et ladbart batteri nok til å kunne kjøre opptil 113 kilometer på strøm. En nærmest identisk versjon med 510 hestekrefter koster fra 1,9 millioner, og er så langt den mest populære i Norge med 168 bestillinger.
Den grønne testbilen har imidlertid den langt mer opulente V8-motoren på 4,4 liter, hentet fra BMW. Noe ladbart alibi til å bortforklare din forfengelighet med, fås ikke her. Det du får er en behendig bølge av dreiemoment og dekadente 530 hestekrefter. Range Rover P530, som den heter, starter på rundt 2,45 millioner kroner, men utstyrsnivået Autobiography sender prisen raskt mot 2,8 millioner. Enda mye dyrere blir det om du går for toppmodellen som artig nok heter SV.
På grunn av deleknapphet og frisk etterspørsel, er det levert få nye Range Rovere i Norge foreløpig. Det betyr at det sitter formuende folk rundt i landet og gleder seg over at det er julaften, men irriterer seg over at de må holde ut med sin Cayenne Turbo en stund til.
Såpass er suget at nye og lett brukte biler averteres til overpris i EU. I skrivende stund koster en Range Rover P530 i Tyskland rundt 2,5 millioner kroner uten Mehrwertsteuer, før norske avgifter. Å importere en Range Rover fra Tyskland, selv uten tysk moms, blir derfor ufyselig dyrt.
Skummelt føre
Er du en av dem som raskt blar deg forbi elbilkåringens fornuftigheter, og er mer nysgjerrig på denne britiske maktdemonstrasjonens beskaffenhet, kan det betrygges med at nye Range Rover (for det meste) tilfredsstiller. Noen mangler dukker naturligvis opp – mer om det senere.
Med fast grep om kameraet gjør Finansavisens videograf seg klar til å filme det grønne beistet. En uheldig Tesla-sjåfør har allerede mistet kontrollen på sin Model 3, og delene ligger strødd. Rundt Holmenkollens sleipe veier er det definitivt Range Rover-føre denne testdagen.
Med selvfølgelighet brøyter du deg frem, gjennom dyp snø der den finnes, og affiseres tilsynelatende ikke av lav friksjon. Det kan nesten være litt skummelt, for der du rager i høyden bak rattet føler du deg uovervinnelig.
Det hjelper på manøvreringen at bakhjulsstyring med opptil 7,3 grader er standardutstyr på alle modeller nå. Dette har aldri før vært levert på en Range Rover, og gjør at den nye bilen fremstår som betydelig lettere å ratte rundt med der det er trangt.
Samtidig er det berettiget å si «velkommen etter, Land Rover», siden BMW har hatt denne teknologien i mange år og Mercedes-Benz skilter med hele 10 graders vinkel på bakhjulene når det trengs.
Overkjører Mercedes
Range Rovers understell er komfortabelt, nesten på høyde med det i en Mercedes-Benz S-Klasse, men noe annet hadde skuffet. Luftfjæring er en selvfølge, i tillegg til adaptive krengningsstabilisatorer og adaptive støtdempere.
På plass er også elektronisk låsbare differensialer du ikke behøver å tenke på, i tillegg til lavgirserie. Sistnevnte må du aktivt gå inn og velge med en knapp, men sjelden har vi opplevd en SUV der overgangen fra høy til lav er så raffinert. Velg Nøytral, trykk på lavgirknappen og hopp tilbake til Drive. Så enkelt er det å gå fra Mercedes-komfort til offroadegenskaper som i enkelte situasjoner overgår det i en Geländewagen. Vadedybden er på hele 90 centimeter – 20 cm mer enn i en G-Klasse, og bakkeklaringen måler 29,5 cm mot G-Klassens 24,1 cm.
V8-motoren er ifølge Land Rover forsterket for å tåle offroadkjøringen du unektelig får lyst til å teste, og selve motorlyden er kraftfull, men ikke høy.
Sikkert er det at 530 hestekrefter og 750 Nm, sendt gjennom ZFs glimrende åttetrinnsautomat, gjør at Range Rover nå oppleves som en mer reell Bentley Bentayga-konkurrent. Hverken den eller Rolls-Royce Cullinan er i nærheten av å kunne måle seg med Range Rover når det kommer til terrengegenskaper.
Flere irriterende feil
Infotainmentsystemet reagerer kvikt på din berøring, og er for det meste logisk lagt opp. Apple CarPlay fungerer trådløst og interessant nok konsistent uten problemer, noe mange nye biler later til å slite med. Godt er det også at skjermen foran sjåføren er elegant plassert, høyoppløselig og lekker uten å være for fremtredende. Samlet sett tilbys et ganske konservativt, men moderne interiør der det digitale møter stramme linjer på en verdig måte.
Av feil og egenskaper egnet til å irritere, finnes det imidlertid flere som bør nevnes. Det er for eksempel unødvendig at infotainmentsystemets oversettelse fra engelsk til norsk kommer med snodige orddelingsfeil. Mer ergrende er det at lyset i førerdisplayet og infotainmentskjermen dimmes opp når du kjører inn i en tunnel, men at bilen bruker evigheter på å dimme ned når du igjen er ute i mørket.
Det minst imponerende ved denne bilen er likevel fjernlysene, som blir utklasset av teknologien Mercedes-Benz benytter. Range Rovers digitale lys evner ikke å tilstrekkelig blende ned, noe som resulterer i at motgående biler og forankjørende får ubehagelig skarpt lys på seg. Kommer du fra dagens S-Klasse med de beste lysene Stuttgart leverer, vil du nok bli skuffet over britenes fjernlysteknologi.
Vulgært?
At samfunnets elite lydig stiller seg i Range Rover-kø, handler ikke bare om bilens offroadegenskaper, luksuriøse interiør og komfortable understell.
Til presumptivt stor misunnelse fra andre bilprodusenter med konkurrerende modeller, må de aller fleste se seg forbikjørt av Land Rover når det kommer til stil.
Den britiske kongefamilien har kulturelt forankret Range Rover som en overklassebil det ikke er fullstendig vulgært å bli sett i. Med Range Rover som det prefererte fremkomstmiddelet når adelen helt privat skal forsere elver og ta seg over sine omfangsrike eiendommer, ligger det nærmest implisitt at en ny Range Rover er sosioøkonomisk fordelaktig å bli sett i. Dette gjelder selv om du bare har en litt ekstra pløsete Geilo-hytte å reise til i romjulen. Misunnelsesfaktoren kan nesten ikke bli høyere.
