Tirsdag sendte regjeringen prekvalifiseringskriteriene for tildeling av lisenser på havvind på høring. Store områder skal lyses ut første kvartal neste år, og regjeringen har kalt systemet «et stort og viktig skritt videre».

Nikolai Astrup er Høyres fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Han er bekymret for at økt politisk risiko vil gjøre det vanskeligere å tiltrekke nødvendig kapital til havvindsatsingen.

Godtar økt kraftskatt

– Regjeringen har innført grunnrenteskatt på vindkraft på land med tilbakevirkende kraft. Det er svært viktig at de som skal investere i havvind kan forsikre seg om at de ikke vil lide samme skjebne, sier Astrup.

– Ønsker du at dagens Storting skal binde opp alle kommende Storting?

– Nei, det kan det ikke, men det vil være en fordel om regjeringen kommer tilbake til sporet med brede forlik om endringer i skattesystemet. Det gir vesentlig større forutsigbarhet for næringslivet.

Men Høyre er ikke fremmed selv for å hente inn penger fra produsenter av fornybar energi.

«Vi mener det er riktig at kraftprodusentene skal bidra med mer skatt i lys av de ekstraordinære kraftprisene», skriver Høyre i sitt alternative budsjett.

Tidligere i år foreslo regjeringen et høyprisbidrag for kraftsektoren.

Høyre godtar 38 milliarder i økt skatt fra Støre-regjeringen, skrev Aftenposten om Høyres alternative budsjett, og viste til at opposisjonspartiet slutter seg til mye av regjeringens opplegg for økt kraftbeskatning.

– Det er riktig at vi beholder høyprisbidraget for 2023, men det må innrettes på annen måte og vi må ha vedtak i Stortinget om at det skal fases ut senest i 2024, sier Astrup.

– Svært uheldig

– Er du enig i at det er dumt å beskatte en næring hvis du vil ha mer av den?

– Ja, i utgangspunktet.

– Hvorfor tar dere inn høyprisbidrag, da?

– Fordi vi er i en helt ekstraordinær situasjon, også budsjettmessig. I opposisjon har vi ikke utredningskapasitet til å foreslå helt andre beskatningsmetoder innenfor en ansvarlig budsjettramme. Men vi reduserer skattene med 10 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens forslag, blant annet gjennom å bruke mindre penger i offentlig sektor.

– Du etterlyser en garanti fra regjeringen. Men dere har vel aldri gitt noen garanti om at det aldri ville komme noe høyprisbidrag fra Høyre?

– Nei, men så er det heller ikke vi som har foreslått det.

– Men dere godtar det?

– Som en midlertidig løsning. Men der høyprisbidraget for vannkraft i stor grad er en omdisponering av penger i offentlig sektor, så er forslaget om grunnrente på vindkraft noe som svekker kapitalmarkedenes tillit til Norge.

– To forskjellige ting

– Dere svekker økonomien til dem som skal satse på fornybar energi ved å ta inn penger gjennom høyprisbidrag. Med hvilken troverdighet kan dere da kreve garanti fra regjeringen om grunnrenteskatt i fremtiden?

– Vannkraft og vindkraft er to forskjellige ting. Vannkraften er stort sett kontrollert av det offentlige, og et høyprisbidrag må og skal være midlertidig.

– De neste årene skal det investeres opp mot 1.000 milliarder kroner i havvind. De pengene må komme fra et sted, og utenlandsk kapital må være en del av løsningen. Nå risikerer vi at investeringene heller går til land som Sverige, Finland eller USA.

– Næringsminister Jan Christian Vestre snakker stadig om Sam Eyde og storsatsing på grønn industri. Tror du på det?

– Vestre bruker store ord om ganske mye. Det han må måles på, er resultater. Jeg tror verken Vestre eller andre i regjeringen har tatt inn over seg hvor skadelig denne høsten har vært for næringslivet, med kraftig svekkede rammevilkår for alle bedrifter i Norge.