I august godkjente amerikanske myndigheter en gigantisk reformpakke på hele 430 milliarder dollar. Pakken, som går under navnet Inflation Reduction Act (IRA), skal blant annet få fart på den grønne omstillingen i USA.
På Paretos energikonferanse i september var Freyr-sjef Tom Einar Jensen helt klar på hva konsekvensen av denne enorme støttepakken blir:
«De føderale incentivene er dramatisk mye bedre enn de europeiske og norske ordningene. Jeg tror derfor dette vil forskyve hvor batteriprodusenter ønsker å være. Europa og Norge har noe å lære av USA hvis de ønsker å tiltrekke seg mer investeringer i denne verdikjeden.»
Nå nylig besluttet Freyr at deres andre batterifabrikk skal ligge i delstaten Georgia. Den totale investeringsrammen er på cirka 26 milliarder kroner. Ifølge Bloomberg er det også mye som tyder på at den pågående energikrisen i Europa gjør at svenske Northvolt dropper sine planer om å bygge en gigantisk batterifabrikk i Tyskland, og heller går for USA.
Ikke enig med Jensen
Fredag hadde norske batteri- og råvareselskaper tatt turen til Innovasjon Norge og NHOs konferanse på Majorstuen for å styrke samarbeidet med europeiske kollegaer.
– Selv om det skjer mye spennende næringsutvikling i forbindelse med det grønne skiftet, må vi bare innse at IRA har endret konkurransesituasjonen, sier adm. direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge til Finansavisen.
– Jeg er likevel ikke enig med Tom Einar Jensen. Det er ikke gitt at USA nødvendigvis vil vinne denne batterikampen. Det er flere ting enn subsidier og økonomisk støtte som er avgjørende for hvor selskapene etablerer seg.
– Vi i Norge er gode på energisystemer, og vi har derfor gode forutsetninger til å ta en stor posisjon i dette markedet. Vi må imidlertid ha tilnærmet like konkurransevilkår, og den forutsetningen mener jeg er til stede, legger Haugli til.
Forbrukerne har noe å si
I Norge kaller næringsminister Jan Christian Vestre denne støtten for risikoavlastning. Det var bakgrunnen for at regjeringen i sommer ga Freyrs første batterifabrikk i Mo i Rana 4 milliarder kroner i garantier og lån.
– Å utvikle grønn industri er risikabelt. Det er både teknologisk risiko, markedsrisiko og geopolitisk risiko. At det finnes mekanismer for å avlaste denne risikoen er derfor viktig, sier Innovasjon Norge-sjefen.
Han trekker frem at Europa i dag er veldig avhengig av viktige materialer og batterier produsert i andre deler av verden, men at det står høyt på den europeiske agendaen å endre på dette. Her mener han Norge kan spille en viktig rolle.
– EU er i energikrise nå og har derfor henvendt seg til Norge. Det gir oss også en mulighet til å ta en en posisjon innen batterier og kritiske materialer, sier han.
– Dessuten tror jeg forbrukerne vil ha et ord med i laget, og det er få andre som kan produsere batterier like grønt som oss. Denne kampen er på ingen måter tapt, sier Haugli.
Kan bli for bratt
NHO er mest opptatt av at regjeringen nå må sørger for at Norges interesser ikke blir utelatt i forhandlingene fremover.
– IRA er en gigantisk subsidiepakke for de selskapene som etablerer seg i USA. Fra et klimaperspektiv er dette selvfølgelig bra. Men for norsk- og europeisk industri er det en bekymring for at dette vil trekke investeringer ut av Norge og Europa, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO.
Hun forteller at det allerede er et par eksempler på selskaper som har droppet Norge til fordel for USA. Men det pågår nå en diskusjon mellom EU og USA om veien videre.
– Hvis EU kommer til enighet med USA, er det viktig av Norge blir en del av denne avtalen. Da kan vi unngå å få en ny batteritollsak, sier hun.
I forbindelse med brexitavtalen mellom EU og Storbritannia kom det etter hvert frem at elbiler som produseres i EU med norske batterier, vil bli rammet av en tollsats på 10 prosent fra 2027 når de selges til Storbritannia og omvendt.
– En slik gjentagelse må vi for all del unngå. Klarer vi ikke det, blir motbakken for bratt, sier Hauglie.
