Selv etter et fall på 1 prosentpoeng fra oktober, er inflasjonen fortsatt svært høy, 6,5 prosent. Og det er etter at strømstøtten har tatt unna mye av strømpristoppen.

Men disse konsumpristallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) overdriver effekten av økte strømpriser på inflasjonen.

I tillegg til de månedlige konsumpristallene, publiserer SSB også kvartalsvis elprisstatistikk. Den viser et helt annet bilde enn konsumpristallene.

Fra september 2021 til september 2022 viser KPI-tallene 18 prosent høyere strømpriser. Fra tredje kvartal 2021 til tredje kvartal 2022 viser den kvartalsvise elprisstatistikken 3,7 prosent lavere strømpriser til forbrukerne, etter nettleie, avgifter og strømstøtte. Totalt er gapet på hele 22,2 prosent.

Opptil 0,5 prosentpoeng

– Ligger sannheten et sted midt mellom?

– Det er det naturlig å tro, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef for prisstatistikk i SSB.

– I så fall har vel konsumpristallene da overdrevet hvor mye strømprisene har bidratt med til inflasjonen?

– Det er grunn til å tro det, medgir Kristiansen.

Om strømprisene hadde vært helt uendret fra november i fjor til november i år, slik den kvartalsvise elprisstatistikken viste for tredje kvartal, ville KPI-veksten i november ikke vært 6,5 prosent, men 6,0 prosent.

Inflasjonen er en viktig målsetting for Norges Banks rentesetting, og et for høyt anslag kan ha påvirket rentebeslutningene, uten at det kan tallfestes.

Smitter til husleie og lønninger

Og hvis feilen har vært like stor gjennom hele 2022, ville ikke årsveksten i KPI blitt 5,8 prosent, som SSB nå tror, men nær 5,3 prosent.

Dette ville fortsatt vært en høy inflasjon, men et gap på 0,5 prosentpoeng smitter over på inflasjonen også i 2023.

– Om konsumprisindeksen hadde vist lavere vekst, ville det fått betydning for neste års lønnskrav, sier seniorøkonom Dane Cekov i Nordea Markets.

Gir ringvirkninger: SSBs feilmåling av strømprisene i år vil bidra til høyere inflasjon i 2023 gjennom flere kanaler, understreker seniorøkonom Dane Cekov, Nordea Markets. Foto: Are Haram

– Dessuten ville det slått ut i de årlige husleiejusteringene, hvor man normalt jekker opp neste års husleie med årets inflasjon, sier han. 

– For husleier alene betyr et slikt avvik at underliggende inflasjon gjennom hele 2023 blir liggende omtrent 0,1 prosentpoeng høyere.

Cekov peker videre på at om sannheten ligger midt mellom de to sprikende målingene, så vil inflasjonsoverhenget inn i 2023 alene gi 0,15 prosentpoeng utslag i 2023-inflasjonen, i tillegg til opptil 0,1 prosentpoeng fra husleiejusteringen. I så fall blir 2023-inflasjonen opp mot 0,25 prosentpoeng høyere på grunn av årets målefeil på strømprisene.

Strømstøtten er problemet

– Det er ikke uvanlig at det er avvik mellom de to statistikkene, sier Kristiansen.

Normalt er imidlertid gapet mellom strømprisene i konsumprisindeksen og strømprisene fra elprisstatistikken på en håndfull prosentpoeng.

– Det er metodeforskjeller som gjør det. Så har du effekten av strømstøtten i år.

– Strømstøtten inngår vel begge steder?

– Den inngår begge steder, men vi må løse det litt ulikt, så det er en ny kilde til avvik, sier Kristiansen.

– Det er noen effekter ved strømstøtten som den kvartalsvise elprisstatistikken ikke klarer å fange opp, som vi klarer å ta høyde for i KPI, for eksempel at man ikke får støtte for strøm man bruker på hytta. Dermed overdrives effekten av strømstøtten i elprisstatistikken, forklarer Kristiansen.

Fastpriskunder

– En annen kilde til avvik er hvordan vi i KPI har klart å ta høyde for strømstøtte som mottas av dem som ikke har kontrakter knyttet til spotprisen, og det er en av de største kildene til avviket her. KPI undervurderer nok hvordan strømstøtten har slått ut for disse strømkundene.

Kristiansen viser til at SSB ved årsskiftet normalt justerer på vekter og andre faktorer i konsumprisindeksene.

– Vektene er en grunn til avviket her. I KPI har vi faste vekter gjennom året, og vi er avhengig av vekt både mellom regioner og kontraktstyper. I den kvartalsvise strømstatistikken har vi løpende vekter, som vi tar høyde for ved hvert kvartal.

– Så når jeg kutter mitt strømforbruk i år, så er ikke det tilstrekkelig justert for i KPI-tallene?

– Bidraget til samlet KPI vil overvurderes om husholdningene i sum kutter forbruket.

– Og det har vi sett i de regionene hvor prisene har vært høye?

– Ja. Men det forklarer ikke forskjellen mellom de to statistikkene.

Cekov mener ikke det er grunn til å kritisere SSB for spriket mellom de to målingene.

– Dette er ekstremt vanskelig å håndtere. Men jeg mener at SSB burde kommunisert usikkerheten rundt målingen av inflasjonen som dette medfører.