Året 2021 var av det spektakulære slaget og prisingen av norske oppstartsbedrifter steg til himmels. I venturemiljøet var plutselig begrepet enhjørning blitt dagligtale. Begrepet sikter til et selskap utenfor børs som har oppnådd en verdsettelse på én milliard dollar i løpet av 10 år.
Sommeren 2021 oppnådde både Oda og Cognite enhjørningsstatus med noen få timers mellomrom. Stemningen var så euforisk at Oda og Cognite faktisk kranglet om hvem som oppnådde statusen først.
Først ut med enhjørningstatus var AutoStore tilbake i 2019 da selskapet ble solgt til det amerikanske fondet THL Partners. Neste selskap som ble enhjørning var Gelato i august i fjor, etterfulgt av kryptoselskapet Dune Analytics i februar i år. Noen måneder senere var det reMarkable sin tur å få den prestisjetunge statusen.
Det er få ting som er mer stressende enn børskurser som blinker rødt. På børs er det ingen gjemmesteder og man får daglig påminnelser om tingenes tilstand. Når børsen stuper er det et langt mer komfortabelt å være investert i unoterte aksjer – helt frem til det kommer en transaksjon og ny markedsverdi blir satt.
Verdikollaps
Det fikk Oda-aksjonærene oppleve tirsdag i forrige uke da dagligvareleveringsselskapet hentet 1,5 milliarder i frisk kapital fra oppkjøpsfondene Summa Equity og Verdane, samt investeringsselskapet Kinnevik som allerede er aksjonær.
Inkluderer man gjeld på 621 millioner kroner som blir konvertert til egenkapital, var prisingen satt til 1,4 milliarder kroner. På topp var Oda-priset til 10,2 milliarder kroner i forbindelse med en mindre transaksjon, og da selskapet fikk inn Softbank og Prosus i april i fjor var prisingen på 7,5 milliarder kroner.
Verdifallet er dermed på 86 prosent siden toppnoteringen, og de eksisterende aksjonærene med Karl Munthe-Kaas i spissen blir skylt ut med badevannet.
Med andre ord må Oda levere fra seg den prestisjetunge enhjørningstittelen. Men hvordan har egentlig verdiutviklingen vært for de andre norske enhjørningene? Det er ikke skjedd noen transaksjoner nylig i Cognite, Gelato, Dune Analytics eller reMarkable, så Finansavisen har etter beste evne prøvd å sette en verdi på selskapene i dag.
Taper stort
Først ut er SaaS-selskapet Cognite, som leverer data og programvare til industrien. Aker eier 50,5 prosent av selskapet, og Kjell Inge Røkke har gått så langt i å si at Cognite kommer til å bli blant de største selskapene i Aker-systemet.
I mai i fjor hentet Cognite 150 millioner i frisk kapital fra TCV til en prising på 1,6 milliarder dollar, tilsvarende 13,3 milliarder kroner basert på daværende dollarkurs. Verdsettelsen ble forsvart da Saudi Aramco kjøpte hele Aker BPs eierandel på 7,4 prosent for rundt én milliard kroner i februar i år.
Men mye har skjedd siden den tiden. Dyre vekstaksjer uten inntjening har fått juling på børs. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Cognite en omsetning på 595 millioner kroner hittil i år, opp fra 464 millioner kroner året før.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) er på minus 393 millioner kroner i år, mot 232 millioner kroner i samme periode i fjor.
Med det bakteppet er det store spørsmålet hvilken verdi Cognite ville fått i dagens marked ved en ny emisjon, børsnotering eller salg. Hvis man ser på sammenlignbare selskaper som C3.ai og Palantir Technologies er de ned henholdsvis 58 og 61 prosent på børs.
Det tilsier at Cognites verdsettelse reelt sett er ned 60 prosent, og prisingen har falt fra 1,6 milliarder dollar til 640 millioner dollar. I likhet med Oda måtte sannsynlig Røkkes IT-juvel levert fra seg enhjørningsstatusen i dag.
– Umulig å svare på
Det vil imidlertid ikke Aker innrømme. I NAV-beregningen (verdijustert egenkapital red.anm) til Aker pr. tredje kvartal er Cognite-aksjene fortsatt verdsatt til snaut 6,7 milliarder kroner på 50 prosentbasis, noe som betyr at industrikonsernet ikke har gjort nedjusteringer siden Saudi Aramco kom inn i februar. I regnskapet til Aker er Cognite bokført til 296 millioner kroner.
– Cognite utvikler seg helt i henhold til forretningsplanen, og ingenting er endret. Verdsettelsen ble bekreftet da Saudi Aramco kom inn, og det er opp til analytikerne å sette en verdi på Cognite, sier kommunikasjonssjef Atle Kigen i Aker.
– Hadde Cognite blitt solgt for 13,3 milliarder kroner i dag?
– Det er umulig å svare på. Hvis du ser på kundelisten består den av verdensledende selskaper. Cognite har utviklet seg positivt gjennom 2022, sier Kigen.
Det ble for øvrig inngått en klausul som gir Saudi Aramco en opsjon til å selge aksjene tilbake til Aker BP dersom verdsettelsen faller. Atle Kigen ønsker ikke å kommentere denne.
ABG Sundal Collier-analytiker Haakon Amundsen er en av de som følger Aker-aksjen. Han har følgende vurdering av Cognite-verdsettelsen.
– Vi har ikke gjort en detaljert verdivurdering av Cognite. Vår forståelse er at verdsettelsen av Cognite hadde vært betydelig lavere om den hadde vært børsnotert. Vi har litt forenklet pleid å halvere verdien på Cognite når vi har vurdert hvilken rabatt til NAV Aker-aksjen handler på ettersom sammenlignbare aksjer i hvert fall er halvert i perioden. Saudi Aramco kjøpte vel aksjene til Aker BP i februar til en pris som var lik siste transaksjon og jeg tror Aker mener at NAV-verdsettelsen de har står seg om de hadde gjort et salg av selskapet, sier han.
Vil ikke snakke om prising
Neste enhjørning vil skal gå i sømmene er Gelato, som i fjor hentet 1,5 milliarder kroner i frisk kapital i en investeringsrunde ledet av amerikanske Insight Partners, hvor også Softbank var med. Det ble også solgt aksjer for 600 millioner kroner, i en transaksjon som priset Gelato til over én milliard dollar.
– Hvor mye mener du Gelato er verdt i dag?
– Jeg jobber ikke med verdsettelse av selskapet. Jobben min er å bygge Gelato, sier gründer og konsernsjef Henrik Müller-Hansen.
Gelato er basert i Oslo og beskrives som en global markedsplass for lokal produksjon og distribusjon av personlig tilpassede produkter. Selskapets ambisjon var lenge å bli trykkeribransjens svar på Airbnb eller Uber. Bedriften eier ikke trykkerier selv, men selger ledig kapasitet ved trykkerier over hele verden.
I fjor hadde Gelato en omsetning på 873 millioner kroner med et driftsresultat på minus 179 millioner kroner, hvilket betyr at selskapet fikk en EV/Salg-multippel på over 10-gangeren i forrige kapitalrunde.
Blir kontaktet av investorer
– Vi hentet penger for å bygge den globale trykkplattformen (API) for skapere og entreprenører. Den delen av Gelato tredobler omsetningen i år, noe som er på linje med hva vi kommuniserte til investorene. Vi bruker mindre kapital enn ventet og har veldig god kostnadskontroll. Det står fortsatt 1,2 milliarder kroner på bok etter emisjonen og det setter oss i en unik posisjon, sier Müller Hansen, og fortsetter:
– Jeg får stadig spørsmål fra globale investorer om det finnes muligheter til å investere i Gelato. Vi trenger ikke å hente penger på flere år.
I motsetning til Cognite er det vanskeligere å anslå hvordan Gelato-verdiene har utviklet seg siden veksten er ekstremt sterk, samtidig som det ikke finnes sammenlignbare børsnoterte selskaper.
Markedsaktører Finansavisen har snakket med antyder at investorene sikler på Gelato, og den eneste måten man kan få kjøpt aksjer skjer gjennom å by ekstremt høyt. Derfor blir det vanskelig å sette to streker under svaret og gi et godt verdianslag.
De norske enhjørningene
| Selskap | Sist kjente verdi | Verdinedgang |
| Cognite | Over 1. mrd dollar | 60% |
| Dune Analytics | Over 1 mrd. dollar | 75% |
| Oda * | 1,4 mrd. kr | 86% |
| reMarkable | Over 1 mrd. dollar | 25-30% |
| Gelato | Over 1 mrd. dollar | ? |
* Oda prisingen falt fra 10,2 til 1,4 milliarder kroner da selskapet hentet penger i forrige uke
Krypto-eventyr
Kryptovaluta var lenge på alles lepper, og både coins og kryptorelaterte selskaper fikk eventyrprising. Nå har det snudd. I 2018 startet Mats Julian Olsen og Fredrik Haga kryptoplattformen Dune Analytics, som i februar hentet drøyt 600 millioner kroner fra blant annet Coatue Management.
Dune Analytics opplyste ikke om eksakt verdsettelse, men trakk frem at de hadde fått enhjørningsstatus, noe som betyr at verdivurderingen var over én milliard dollar.
I dag er det nok bare smuler igjen, skal man tro kursutviklingen til kryptosektoren. Hvis man tar en blanding av minere og kryptobørser snakker vi om en nedgang på nærmere 85 prosent. Siden forretningsmodellen til Dune Analytics handler om å analysere og tilgjengeliggjøre data dra kryptomarkedet, kan det argumenteres for at verdifallet er lavere enn sektoren.
Skal Dune Analytics hente penger igjen vil selskapet garantert miste enhjørningsstatusen og vi anslår et verdifall på 75 prosent. Fredrik Haga i Dune Analytics har ikke besvart Finansavisens henvendelse.
Ned 25 prosent?
I mai ble reMarkable enhjørning da eksisterende aksjonærer gjorde et mindre nedsalg. Prislappen ble satt til over én milliard dollar, og selskapet gikk bredt ut med nyheten om den ferske verdsettelsen.
reMarkable ble grunnlagt av av Magnus Haug Wanberg i 2013, og er en krysning mellom et moderne nettbrett og den gamle notatblokken.
I motsetning til mange av de andre enhjørningene kan reMarkable vise til både lønnsomhet og kraftig vekst. 2021-tallene viste en omsetning på 2,7 milliarder kroner, opp fra 1,2 milliarder kroner året før. I fjor endte EBITDA-resultatet på 277 millioner kroner, mot 105 millioner i 2020.
Siden reMarkable har lønnsomhet er nok verdiene mindre ned sammenlignet med Oda, Cognite og Dune Analytics. Bruker man indeksen Goldman Non Profitable Tech, samt høyt prisede vekstselskaper som Tesla og Amazon som referanse, er verdinedgangen til reMarkable trolig på rundt 25-30 prosent.
Det tilsier i så fall at reMarkable har en verdi på rundt 750 millioner dollar eller 7,5 milliarder kroner i dag. Siden transaksjonen i mai var av såpass liten karakter, kan det argumenteres for at verdien da ville vært lavere ved en større emisjon. Uansett hadde nok neppe reMarkable kvalifisert til enhjørningsstatus i dagens kapitalmarked.
Finansavisen har ikke lyktes med å få en kommentar fra reMarkable-gründer Magnus Haug Wanberg.
