– Skipsmangel vil dra offshoreratene videre

Det er rift om offshoreskipene verden over og ratene har steget betydelig. – Mangel på tonnasje vil være driveren fremover, sier analytiker Jesper Skjong.

Publisert 17. des. 2022 08:25
Article lead
- TILBUDET ER BEGRENSET: En disiplinert rederstand har bidratt til en stram tilbudsside i offshoremarkedet, ifølge analytiker Jesper Skjong i Fearnley Offshore Supply. FOTO: Ivan Kverme

Offshoremarkedet i Nordsjøen er halvveis inne i vinterdvalen, og aktiviteten er blitt markert lavere enn den var i høst. Nåsituasjonen gjenspeiler imidlertid ikke det underliggende markedet, ifølge analytiker Jesper Skjong i Fearnley Offshore Supply, som nylig har publisert en rapport om offshoremarkedet.

– I det store bildet er det et veldig godt momentum i offshoremarkedet globalt, sier han til Finansavisen.

Til grunn for den økte aktiviteten for forsyningsskipene (PSV) og ankerhåndteringsfartøyene (AHTS) ligger høy oljepris og oljeselskapenes investeringslyst, noe som har gitt økt tonnasjeetterspørsel og høyere rater.

– Det er rift om de aktive skipene. Dagratesnittet har løftet seg betydelig i hele verden, sier Skjong.

Mens markedet i Nordsjøen lenge var regnet som bedre enn resten av verden, har det tatt seg kraftig opp også i områder som for et år siden fremstod som svært ubalansert. Det ser man blant annet på aktiviteten i Kina, og i Vest-Afrika ligger ratene over ratene i Norge, målt i dollar.

Stram tilbudsside

I tillegg til høyere aktivitet, er tilgjengeligheten på offshorefartøyer blitt langt mindre.

Ifølge Fearnley-analytikeren er dette kanskje den viktigste faktoren som ligger til grunn for troen på at markedet skal styrke seg videre.

– Mangel på egnet og aktiv tonnasje vil være ratedriveren fremover, sier Skjong.

MÅ BETALE MER: Fearnley Offshore Supply tror oljeselskapene må betale opp for å sikre seg offshoretonnasje de nærmeste årene. FOTO: Solstad Offshore

Rederiene, ikke minst i Norge, har bidratt til å begrense tilbudssiden ved blant annet å selge ut og skrape skip. Samtidig er det nå en langt større bevissthet rundt hvor begrenset den kommersielle flåten faktisk er. Mange av skipene i verdens totale flåte vil, på grunn av alder, kapasitet, forfatning eller andre forhold, aldri komme inn i markedet igjen, og dette har altså begynt å synke inn hos markedsaktørene.

– I tillegg har vi fravær av nybygg. Ingen vil - og de fleste kan ikke - bygge før ratene kommer betydelig opp, sier offshoreanalytikeren.

– Ser man på ratene i Nordsjøen, må de mer enn doble seg for å kunne rettferdiggjøre et PSV- eller AHTS-nybygg. Og om man eventuelt klarer å trykke på knappen for dette nå, vil det i hvert fall ta godt over to år å ferdigstille, og da har den eksisterende flåten uansett flere år med oppgang.

Analytikeren trekker også frem at rederne har vært flinke til å flytte fartøyer til områder hvor presset er størst. Slik øker også presset ytterligere i hjemmemarkedet, siden tilbudssiden der reduseres.

Tar seg betalt

Den positive endringen i markedet, gjenspeiles også i en positiv endring i redernes «selvtillit» sammenlignet med situasjonen for bare et år siden, mener Skjong.

– Rederne er blitt tøffere i kontraktsforhandlingene, på ratebetingelser, mobiliseringskostnader og kontraktslengde. De takker stadig oftere nei til korte oppdrag, sier han.

– Inntil nylig hadde vi en rederstand som var mest opptatt av å få båtene i arbeid. Nå legger de for eksempel økte rentekostnader rett på raten.

Utviklingen gir seg også utslag i prisene i annenhåndsmarkedet.

– Det snakkes nå om priser som ligger på nivå med det opprinnelig kostet å bygge skipene, forteller analytikeren.

I byggeboom-en for rundt ti år siden kostet det gjerne 300–350 millioner kroner å bygge en stor PSV. Ønsker noen å kjøpe det samme skipet brukt i dag, må man fort belage seg på å betale det samme.