Vil hente 450 millioner for å erstatte kull med treflis
Felix Tschudi, sagbrukskonsernet Bergene Holm og norsk-kinesiske WAI vil produsere miljøvennlig biokarbon av norsk trevirke. Nå skal nesten en halv milliard kroner på bordet.


HOLMESTRAND: – Sagbrukstomten på Haslestad er perfekt for ny produksjon av biokarbon. Vi har sentral beliggenhet, en stor eiendom, jevn tilførsel av trevirke og forutsigbar avsetning på trelast, som er hovedproduktet vårt, sier Glenn André Jensen, fabrikksjef ved Bergene Holm, avdeling Haslestad.
Sammen med eiendomssjef Morten Riis-Gjertsen i trelastkonsernet Bergene Holm viser han rundt på området i Holmestrand der det ferske selskapet CarbonWorks Haslestad skal bygge ny fabrikk.
Den skal behandle sagflis, treflis, bark og andre biprodukter fra sagbruket.
Planen er å produsere biokarbon for levering til smelteverksindustrien. Der skal produktet erstatte kull.
Elkem, Hydro, SSAB og Wacker er mulige kunder for produktet.
– Første i sitt slag
– Pyrolysefabrikken vil bli den første i sitt slag i Norge, og vil kunne etablere en ny standard for sirkulær bærekraft for sagbrukene våre. Det er også et viktig tiltak for å bidra til avkarbonisering av smelteverksindustrien, sier Riis-Gjertsen.
Konsernet har hovedkontor i Larvik, og er Norges nest største trelastselskap. Bare Moelven-konsernet er større.
Riis-Gjertsen understreker at Bergene Holm er minoritetsaksjonær i CarbonWorks Haslestad, men han er stolt av rollen som fødselshjelper, leverandør av råstoff og nabo til den nye fabrikken, som skal være i sving i løpet av tredje kvartal 2024.
Det er WAI Environmental Solutions som skal levere alt av teknologi til anlegget.
Grunnleggere av selskapet er Dr. Gang Xin og Steinar Danielsen. Gang Xin har hatt ulike stillinger i Norge siden 2009 og bor i Norge med sin familie.
WAI har hovedkontor i Tønsberg, men har et heleiet datterselskap i kinesiske Suzhou. Det følger opp deler av leverandørnettverket for utstyr som skal produseres i Kina.
WAI beskrives som et teknologiselskap som jobber med å konvertere organiske materialer til biokarbon og fornybar energi.
Selskapet skal ha eksklusiv rett på teknologi for tørking og pyrolyse. Denne teknologien bygger angivelig på 30 større industrianlegg i Asia og Øst-Europa.
Medaksjonær i Carbonworks er Tschudi Bio Company, der investor Felix Tschudi er sentral.
Jakter strategisk investor
Planen er å hente inn kapital i flere trinn.
I den førstkommende runden på 10 millioner kroner er selskapet priset til 75 millioner kroner.
– Denne emisjonen tar Bergene Holm halvparten av, og en ny investor vil ta den andre halvparten, sier Riis-Gjertsen.
Hvem den nye, strategiske investoren vil bli, er ikke klart ennå. Håpet er å lukke runden innen utgangen av januar 2023.
– Vi har vel tanker om en som forstår trelastbransjen og ser mulighetene dette gir. Det er jo ikke disrupsjon vi snakker om her, men mer en innovativ tenkning som gir en helt annen utnyttelse av høyverdige biprodukter, sier han.
– Alle ledd er kjent, men sammensetningen og utnyttelsen er ny og unik, legger han til.
Det ferske selskapet har fått drøyt 47 millioner kroner fra Enova.
– Derfor tror vi også vi får risikokapital fra annet hold, sier han.
Skal hente 450 millioner
Senere i 2023 er planen å gjøre en større emisjon der selskapet vil hente mellom 48 og 61 millioner kroner.
Parallelt jobbes det med å skaffe lånekapital.
– Til fase én trenger vi totalt rundt 200 millioner kroner i egen- og fremmedkapital, sier han.
Når lånekapitalen også er på plass utpå nyåret, er selskapet finansiert til å bygge fase 1 av fabrikken med to reaktorer. Vi skal bygge én fabrikk først. Når denne leverer, er selvfølgelig tanken å bygge flere, sier Riis-Gjertsen.
Resten av kapitalbehovet, opp til rundt 400 – 450 millioner, ser han for seg som lånekapital.
Bergene Holm har syv fabrikker, og konsernet ser for seg pyrolyseanlegg på seks av dem.
Planen er gå med overskudd 18 måneder etter oppstart.
– Mye blir brent opp
Inn til sagbruket utenfor Holmestrand kommer til årlig rundt 5.000 lastebiler med 250.000 kubikkmeter tømmer.
Ifølge Jensen blir 45 prosent av tømmerstokken til biprodukter, mens resten blir til trelast.
– Etter at cellulosefabrikken på Tofte ble lagt ned, har det vært vanskelig å få avsetning på biproduktene. I dag blir mye av flisen brent opp og slik resirkulert som varmeenergi. Men det er fullt mulig å utnytte denne ressursen bedre. Derfor betyr dette industriprosjektet mye for oss, sier Jensen.



