Inntektsskatten senkes med 1 prosentpoeng for alle, og bunnfradraget for lavtlønte økes. Det gir 40 milliarder kroner i senket skatteproveny. Dette finansieres gjennom økt moms, mer grunnrenteskatt og økt klimabeskatning, foreslår Skatteutvalget. 

Dessuten bør boligbeskatningen økes ved at det gjeninnføres en skatt på fordel ved bruk av egen bolig, en skatt som skal innfases over tid.

– Mesteparten av skatteletten gis til lavtlønte, sier utvalgsleder Ragnar Torvik.

– Formuesskatten har også skadevirkninger, fortsetter han.

Utvalget foreslår derfor også å kutte formuesskatten og heller erstatte deler av dette med ny skatt på arv.

Bredere, lavere

Formuesskatten skal få utvidet skattegrunnlag, og verdsettelsesrabatter bør fjernes, slik at formuesobjekter verdsettes til markedsverdi, foreslår et flertall i utvalget. Til gjengjeld heves bunnfradraget og satsene senkes. 

– All kapital bør verdsettes til verdien kapitalen har. Ikke noe hokus-pokus, sier Torvik.

– Formuesskatt er en skatt på formue som folk delvis bygger opp selv. Derfor er formuesskatt skadelig. Arveskatt er skatt på en formue man overtar. Det er ikke skadelig, mener han.

Forslagene om lavere formuesskatt vil gi en samlet lette på 8,4 milliarder kroner.

Utvalget foreslår å senke satsen fra 0,95 til 0,5 prosent opp til 20 millioner kroner, og fra 1,1 til 0,85 prosent over dette.

Bunnfradraget foreslås hevet fra 1,7 til  6,4 millioner kroner.

Resultatet blir at skattesatsen blir lik for alle formuestyper, 0,5 prosent, forutsatt at formuen er under 20 millioner kroner. I dag spriker satsene målt mot markedsverdi fra 0,24 prosent for primærboliger til 0,95 prosent for bankinnskudd.

Sprik i utvalget

Et mindretall bestående av Bettina Banoun, Elin Sarai og Karen Helene Ulltveit-Moe går mot flertallsforslaget om underlegge også immaterielle rettigheter formuesskatt. Det samme mindretallet er også uenig i at lav verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer er en av hovedutfordringene ved dagens formuesskatt.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mottok mandag forslagene, men ville ikke besvare spørsmål.

– Det som gjør formuesskatten skadelig er at den påvirker sparing og investering, og at den kan påvirke utflytting. Den er kanskje ikke mer skadelig enn andre skatter, mener Torvik.

– Skatten på arbeid er mer skadelig, og derfor foreslår vi å kutte denne skatten mer enn formuesskatten. Men forslagene våre vil gjøre at halvparten av de som betaler formuesskatt i dag, vil slippe.

Mer grunnrenteskatt

– Grunnrenteskatter er veldig gode skatter fordi de kan gi grunnlag for reduksjon av andre skatter, sier Torvik.

– Man kan heve grunnrenteskatten med små skadevirkninger og redusere andre skatter, hvor skadevirkningene er større, utdyper han, og foreslår utvidet bruk av grunnrenteskatter.

Torvik viser til at dagens system straffer storskala vannkraftproduksjon, ved at man kun rammes av grunnrenteskatt på anlegg over en terskelverdi.

På spørsmål om det ville vært lettere å foreslå økt bruk av grunnrenteskatt om regjeringens forslag i høst hadde vært bedre utformet, kommer Torvik med en klar forskjell:

– Regjeringen har foreslått et bunnfradrag for havbruk. Hvis målet er at mer av grunnrenten skal forbli i næringen, så hadde det vært bedre å droppe bunnfradrag, men heller valgt en lavere sats. Regjeringens forslag gjør at verdien av økt produksjon er lavere for en stor enn for en liten aktør. Dette gir strukturendringer som skyldes skatten, og ikke forskjeller i effektivitet.

Økt boligskatt

– Økt skatt på bolig gir økt effektivitet, fordi vi i dag har låst inn mye av verdiene i bolig, nettopp fordi det er skattemessig gunstig. Det er også dem med høyest inntekt som har mest i bolig, sier Torvik.

Fordelsskatt på egen bolig er et sentralt forslag fra utvalget. Tilsvarende forslag er lansert fra økonomer i en årrekke, uten å ha blitt fulgt opp av Stortinget.

Til gjengjeld foreslås dokumentavgiften fjernet, en skadelig skatt, ifølge utvalget.

– Vi går sterkt inn for å bevare fritaksmetoden, men foreslår endringer som gjør det mindre lønnsomt å bygge opp kapital i selskapene versus å ta ut kapitalen, sier Torvik.

Utvalget foreslår også innstramming på reglene for å skjule konsum i selskapene.

Utvalget foreslår lavere skatt på eierinntekter, flertallet til 34 prosent og mindretallet vil ha satsen enda lavere. 

Fordelingsvirkninger

Utvalget klarer ikke å illustrere fordelingsvirkningene av lavere formuesskatt sammen med økt arveskatt. Det samme gjelder forslaget om fjerning av dokumentavgiften. Alle disse elementene gir bedre fordeling, mener utvalget likevel.

Forslaget om å gjøre momsen lik for ulike grupper varer kunne gitt en uheldig fordelingsvirkning. Det er imidlertid langt viktigere å treffe godt fordelingsmessig med andre skatter. Moms er et svært lite treffsikkert virkemiddel for fordeling, understreker Torvik.

– Forslaget om økt matmoms gir 15 milliarder kroner. Hvis du ikke vil ha den økningen, har du 15 milliarder kroner mindre til bruk på skattelette på arbeid, sier han.

– Skatt på konsum er en veldig gunstig skatt, uten skadevirkninger. Fordelingsmessig er det mer utfordrende. 

Forslaget foreslår også å avvikle taxfree-ordningen.

– Skal vi finansiere offentlig sektor ved å selge billig røyk og sprit? Jeg mener ikke det, sier Torvik.

Forslagene er provenynøytrale på kort sikt, mener utvalget, men vil gi økt skattegrunnlag og dermed økt proveny når blant annet effektene av forslag som stimulerer til arbeidsinnsats og verdiskapning slår ut.