– Herregud, dette er saftig altså, sier skatteadvokat Harald Hauge i Harboe & Co om den foreslåtte hyttebeskatningen.
– Den som har arvet en fritidsbolig ved kysten, og så vidt klarer å holde den gående, skal nå skattlegges for fulle verdier. Den kan fort være verdt 10 millioner, sier han.
Ny verdsettelse
De aller fleste hytteeiere har i dag en formuesverdi på sin eller sine hytter som ligger langt under reell markedsverdi. Allerede i fjor høst ble det foreslått endret, da et nytt verdsettelsessystem av fritidsbolig ble sendt på høring. Dette forslaget går ut på at den reelle verdien av fritidsboligen, ved hjelp av maskinlæring, skal kartlegges.
Fordel av egen hytte
Med denne nye høye verdien som grunnlag må du, hvis skatteutvalget får det som de vil, betale flere nye og høyere skatter.
Først foreslås det skatt på leieverdien av egen fritidsbolig, slik det også foreslås på bolig.
Fordelen av å kunne benytte egen hytte skal beskattes på en måte som tilsvarer netto leieinntekter av skatteyters bruk av boligene. I utredningen er det ikke spesielt oppgitt noen sats for beskatning av fritidsbolig, men siden det er omtalt i samme avsnitt som beskatning av bolig, er det naturlig å tro at utvalget tenker seg en lik sats.
«Utvalget anbefaler derfor at en begynner med en relativt lav sats på 1 prosent av markedsverdien», heter det i utredningen. Denne fordelen skal så beskattes med en sats som i år er på 22 prosent.
For en hytte med markedsverdi på 10 millioner kroner, vil det bety at du blir beregnet å ha en fordel på 100.000 kroner i året, og denne fordelen skal skattlegges med 22 prosent, altså 22.000 kroner årlig.
Utvalget anslår at skatteinntektene fra leieverdien av egen fritidsbolig totalt vil utgjøre 1,5 milliarder kroner i året, basert på en fordelsbeskatning på 1 prosent.
Formuesskatt
Den nye høye formuesverdien skal også benyttes når formuesskatten skal beregnes, ettersom verdsettelsesrabatten er fjernet. Nå skal 100 prosent av formuesverdien legges til grunn. Skattesatsen er foreslått til 0,5 prosent på formuer opp til 20 millioner kroner, og 0,85 prosent på formue over dette. Bunnfradraget er på 6,4 millioner pr. person.
Et par som er formuesskatteposisjon, men har under 20 millioner i formue, må altså betale en formuesskatt på 50.000 kroner i året for fritidsboligen med markedsverdi 10 millioner.
Skatt på gevinst ved salg
Frem til nå har gevinst ved salg av fritidsbolig, så lenge du selv har eid og benyttet den fem av de seneste åtte årene. Dette gjelder også selv om man eier flere fritidsboliger samtidig, for eksempel en hytte ved sjøen og en på fjellet.
Nå mener Skatteutvalget at en gevinst ved salg av fritidsbolig skal beskattes som kapitalinntekt, på linje med salg av andre investeringsobjekter. Den satsen er i dag på 22 prosent.
Utvalget begrunner beslutningen med hensynet til ensartet behandling av kapitalgevinster.
«Utvalget mener det bør innføres overgangsregler, og ber departementet vurdere nærmere hvordan slike overgangsregler bør utformes».
Uten overgangsordninger vil en hytte som ble kjøpt for 5 millioner kroner og solgt for 10 utløse en skatt på 1,1 million kroner ved salg, med dagens skattesats.
Arveskatt
Sist, men ikke minst, foreslår skatteutvalget innføring av arveskatt. Denne er foreslått lavere for direktearvinger enn for fjernere slektninger, og avhenger av totalt arvebeløp. En sats på 6 prosent trekkes frem, og dersom det skulle bli en realitet, og annet arvebeløp, kan det koste familien 600.000 kroner i arveskatt å overta familiehytten til 10 millioner kroner.
– Det er i hvert fall ingen gode grunner til å utsette en nært forestående generasjonsskifte lenger, sier Per-Ole Hegdahl i Danske Bank.
– Her er mitt råd å «gunne på», få det gjennomført, og med det være trygg på de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene fremfor å ta risikoen i forhold til hva som kommer. NOU-en skal på høring og det er fortsatt god tid til å gjennomføre generasjonsskifter eller overføre verdier til neste generasjon. Men som alltid er det smart å ha i bakhode at politikerne kan endre reglene ved et pennestrøk.
Eiendomsskatt
I svært mange kommuner er fritidsboligen ilagt eiendomsskatt, som kommer i tillegg til de andre skattene. Utvalget åpner imidlertid for at eiendomsskatt som er betalt for en boligeiendom bør være fradragsberettiget i inntektsskattegrunnlaget for den samme boligeiendommen.
