Aldri lett å selge sand i Sahara

Professor Ragnar Torvik, som har ledet det såkalte Skatteutvalget, sa lite om det famøse forslaget om en ny monsterskatt som ved en glipp slapp ut fra Finansdepartementet uten høring eller debatt. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum dyttet det effektivt til budsjettet for 2024.

Skatteutvalget kunne sagt noe, men i det mylder av forslag utvalget har konsentrert seg om, var det ikke så viktig.

En ting er klart: Professor Torvik er god og engasjert, og han ville klart å selge sand i Sahara.

Hans og utvalgets hovedbudskap er at forslagene skal være provenynøytrale, og skatt på arbeid må senkes. Det er ikke noe nytt. Alle 11 eksperter i utvalget mener det. Derfor skal inntektsskatten senkes på bred front. Med 40 milliarder kroner.

Men det skinner klart igjennom at Torvik ikke er så glad i pensjonistene. De betaler for lite skatt, sammenlignet med lønnstagerne, og skatten må opp. Ikke helt opp til lønnstagernivå, men opp.

Professoren vet nok hvor mange pensjonister det er her i landet, og finansministeren legger nok det ene forslaget i skuffen med en gang. Hvor mange Sp-velgere skal det bli igjen, liksom.

En lik merverdiavgift på alt, både varer og tjenester, høres fornuftig ut, men det blir nok for vanskelig. Men hele tiden smører Torvik forslagene med at lønnstagerne skal få mer av kaken. Det er arbeidslinjen som gjelder.

Selvfølgelig skal det bli langt mer i CO2-avgifter, og ikke uventet, grunnrenteskatt (her har finansministeren kommet utvalget i forkjøpet, med liten suksess). Lakseslaget er ikke avgjort.

Det mest provoserende forslaget er kanskje forslaget om en ny arveavgift. Det er reinspikka SV-politikk, og hverken Ap eller Sp vil ha det. På den annen side skal formusskatten halveres.

Farligere er forslaget om en kraftig økning av boligskatten. Alle eiere får en del av boligens verdi lagt til inntekten, som så beskattes med 22 prosent.

For Torvik er én krone i banken det samme som én krone i boligen. Det blir nok bøndene, med sine flotte gårder, glade for.

Og: Fritaksmodellen er bra, for liten og stor.

Ja, det kan sies veldig mye bra om utvalgets rapport, og ideene bak, men det har aldri vært lett å selge sand i Sahara, og ikke hvis kameleieren bare har 3-4 prosent av velgerne bak seg.