Torvik-utvalget foreslår kraftig kutt i formuesskatten på lave formue i det bunnfradraget heves fra 1,7 til 6,4 millioner kroner. Deretter skal det betales 0,5 prosent formuesskatt av formue opp til 20 millioner mot 0,95 prosent i dag, mens all overskytende formue skal beskattes med en sats på 0,85 prosent, ned fra dagens 1,1 prosent.
Men sats er én ting, hva det skal betales skatt av er en annen ting. For Torvik-utvalget foreslår å kutte alle verdsettelsesrabatter, det betyr på alle formuesgjenstander. Aksjer mister rabatten på 20 prosent, mens primærbolig mister rabatten på hele 70 prosent.
Det store kuttet i bunnen av formuesskatten skal erstattes av en ny skatt på arv der nærmeste arvinger skal betale 6 prosent arveskatt av alle verdier mellom 2 og 3,5 millioner, mens all overskytende arv skal beskattes med 15 prosent. For øvrige arvinger skal satsene være henholdsvis 8 og 22 prosent.
– Rammer vanlige folk
Svært mange rike nordmenn har gjort arveoppgjør de senere årene. Finansministeren kan derfor neppe vente seg mye arveskatt de første årene. Men fjerning av aksjerabatter og boligrabatter vil få effekt.
– Arveskatten er følsom fordi det rammer vanlige folk. Formuesskatt treffer ødeleggende fordi det er skatt på eierskap. Arveavgift hindrer ikke løpende verdiskapning, men er følsom politisk fordi det rammer vanlige folk. Nå har man faglig forankring for det, men spørsmålet er om politikerne tør, sier skatteadvokat Harald Hauge i Harboe & Co.
VANLIGE FOLK: Skatteadvokat Harald Hauge mener arveskatt kan være for følsomt politisk fordi det rammer vanlige folk. Foto: Iván Kverme
– Det er logikk i at verdsettelsen er nøytral. Min overordnede refleksjon er at det positive er at grunntrekkene opprettholdes, og at fritaksmetoden beholdes, som er viktig for næringslivet, sier skatteadvokat Espen Ommedal i Thommessen.
– Så sier man at formuesskatt og utbytteskatt bør ned. Det som bekymrer meg er at det foreslås å beholde formuesskatt samtidig som man i tillegg vil ha arveskatt. Dette blir en trippelbeskatning der man først skal skattlegge pengene som inntekt. Deretter skal man skattlegge som formue før man til slutt skal skattlegge de samme pengene i form av arv. Man beskatter altså de samme pengene tre ganger, sier Ommedal.
– Hvis man begynner å tenke på arveavgift burde formuesskatt vært tatt bort samtidig.
– Motsatt av Sverige
– Skattemessig går Norge motsatt vei av Sverige. Vi går ned når det gjelder inntektsskatt og opp når det gjelder kapitalskatt. Jeg ser at mindretallet i utvalget ville sette selskapsskatten opp til 24 prosent, sier Ommedal.
– I tillegg har utvalget funnet ut at rederibeskatning avvikles. Det er overraskende. Jeg trodde den var noe vi ville beholde på grunn av at Norge er en skipsfartsnasjon. Særlig så lenge EU beholder reglene. Shipping er en ekstremt mobil næring.
– Blir forslagene innført med dagens regjering?
– Det er et håp om at alle leser utredningen for det er interessante ting her. Men man må ivareta konkurranseevnen, så det er viktig at regjeringen ikke faser inn skatteøkninger uten å ivareta helheten. Faren er at man finner økningene uten å ta med reduksjonene. Her må det tenkes helhetlig.
– Vil dette kutte milliardærenes skatteflukt?
– Driveren i det er kombinasjonen av formuesskatt og utbytteskatt. Når formuesskatten reduseres så reduseres incitamentet. Slikt sett er det en forbedring, men er det tilstrekkelig, spør Ommedal.
Tar utlendingene
– Jeg hadde forventet mer skattereform med mer fundamental endring. Dette er lappeteppe på eksisterende system. På personsiden lempes skatten for lønnsmottagere, og øker på pensjonister for at folk ikke skal gå på NAV. Det er interessant. Så øker de momsen veldig, sier skatteadvokat Audun Frøland i Deloitte.
NOEN SKAL TAS: Skatteadvokat Audun Frøland varsler mer skatt for utlendinger og pensjonister, mens lønnstagere skal beholde mer av inntekten. Foto: Iván Kverme
– Utvalget gjør litt for å utjevne forskjellen mellom renteinntekter og aksjeinntekter. Fritaksmetoden bevares, men bare 95 prosent ettersom 5 prosent av gevinstene kommer til beskatning. Kanskje den blir 90 prosent og ikke 95 med dagens regjering.
Utjevningen gjøres ved å senke justeringsfaktoren på utbytte slik at skatt på aksjegevinster og utbytte blir på 34 prosent mot dagens 37,84 prosent.
– Det kan komme til å skje en del generasjonsskifter fremover for de som ikke har gjort det allerede, sier Frøland.
Også utlendinger får det tøffere hvis Torvik-utvalget får det som de vil.
– I dag har svært få betalt kildeskatt fordi man bare har kunnet likvidere selskaper og ta likvidasjonsutbytte i stedet for vanlig utbytte. Den muligheten blir nå stengt. Fjerningen av rederiordningen gjelder noen få, men for disse er den dramatisk.
– Utvalget vil ha minst mulig særegenheter. Så fortsetter de å øke grunnrentebeskatningen i form av grunnrente på fiskeri. Men jeg hadde forventet mer på skatt på uønsket adferd, som klima.
