Stort rentesprik for 2023
Det skiller hele tre kvartinger mellom høyeste og laveste renteprognose for slutten av 2023. Sjeføkonomene er derimot helt enige om at boligprisene vil falle.


Gjennom 2022 har Norges Bank hevet styringsrenten seks ganger. Starter man tellingen i september 2021, har sentralbanken rukket åtte hevinger, til 2,75 prosent.
Nå tror nesten halvparten av sjeføkonomene at styringsrenten ved neste jul er tilbake på dagens nivå, 2,75 prosent, selv om den underveis trolig skal opp til 3,00 prosent først.
Tror ikke på Norges Bank
Ole Christian Bech-Moen, direktør for pengepolitikk i Norges Bank, står, naturlig nok, på Norges Banks prognose fra rentemøtet for to uker siden. Den viser en styringsrente på 3,08 prosent neste desember, altså en klar sannsynlighetsovervekt for 3,00 prosent, men også en liten sannsynlighet for at Norges Bank har hevet til 3,25 prosent i løpet av året, og ennå ikke har kommet seg ned.
Et klart flertall av de 12 sjeføkonomene utenfra Norges Bank tror Norges Bank her har tatt i for mye.
Men selv Bech-Moen og Norges Bank blir litt forsiktig i forhold til Kjetil Olsen og Nordea Markets. Olsen tror styringsrenten er 3,25 prosent neste jul.
I den andre enden ligger Frank Jullum i Danske Bank, og Jan L. Andreassen i Eika Gruppen. De tror begge at styringsrenten er kuttet til 2,5 prosent om et år.
Inflasjonen litt ned
I desember overrasket Norges Bank også ved å legge frem en høyere prognose for kjerneinflasjonen enn for total inflasjon, 5,2 mot 4,8 prosent. Blant de andre sjeføkonomene er det to til som har samme bilde, Eikas Jan L. Andreassen og Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Handelsbankens sjeføkonom forklarer det slik: «Det er forskjell mellom vekst og nivå».
Sjeføkonomenes prognoser for 2023
| Hvem? | Hvorfra? | Styringsrenten | Kroner pr. euro | Fastlands-BNP | KPI-JAE | KPI | Boligprisvekst |
| Frank Jullum | Danske Bank | 2,50 | 10,0 | 0,6 | 4,4 | 4,8 | −3,5 |
| Jan L. Andreassen | Eika Gruppen | 2,50 | 9,0 | −0,5 | 3,4 | 2,4 | 0,0 |
| Øystein Dørum | NHO | 2,75 | 10,2 | 0,9 | 4,3 | 4,3 | −6,0 |
| Erica Dalstø | SEB | 2,75 | 9,7 | −0,4 | 4,8 | 5,2 | −5,2 |
| Thomas von Brasch | SSB | 2,75 | 10,4 | 1,2 | 4,4 | 4,9 | −5,0 |
| Kjetil Martinsen | Swedbank | 2,75 | 10,2 | 0,0 | 4,7 | 5,0 | −5,0 |
| Torbjørn Eika | KS | 2,75 | 10,4 | 0,5 | 3,5 | 4,1 | −4,3 |
| Harald Magnus Andreassen | SpareBank 1 Markets | 3,00 | 10,0 | 0,5 | 4,0 | 4,0 | −5,0 |
| Kyrre Martinius Knudsen | SR-Bank | 3,00 | 9,7 | 0,0 | 5,0 | 5,0 | −6,0 |
| Marius Gonsholt Hov | Handelsbanken Capital Markets | 3,00 | 9,9 | −0,3 | 4,5 | 4,1 | −4,0 |
| Kjersti Haugland | DNB Markets | 3,00 | 10,5 | 0,4 | 5,3 | 4,6 | −3,5 |
| Ole Christian Bech-Moen | Norges Bank | 3,00 * | * | −0,2 | 5,2 | 4,8 | −4,3 |
| Kjetil Olsen | Nordea Markets | 3,25 | 9,8 | 0,5 | 4,7 | 5,0 | −5,5 |
| Gjennomsnitt | . | 2,83 | 10 | 0,2 | 4,5 | 4,5 | −4,4 |
* Norges Bank oppgir 3,08 prosent i desember i sin renteprognose, og oppgir ikke punktestimat for eurokursen. |
|||||||
Prognoser for styringsrenten og kroner pr. euro ved neste årsslutt, øvrige prognoser gjelder årsgjennomsnittet. |
Hov lager egne prognoser for KPI-JAE (kjerneinflasjonen) og legger på bidraget fra energiprisene fra terminprisene for å komme til KPI-anslaget. I praksis er hans inflasjonsprognoser basert på at veksten i energiprisene mer eller mindre er over, mens smitten til inflasjon på andre områder ennå ikke er fullt gjennomført.
Gjennomsnittsprognosen fra de 12 sjeføkonomene er at både inflasjonen og kjerneinflasjonen neste år havner på 4,5 prosent. Det tilsier 1,3 prosentpoeng lavere inflasjon enn i år, men også 0,6 prosentpoeng høyere kjerneinflasjon enn i år.
Boligprisfall – garantert
Det er ingen prognoser som viser boligprisvekst i 2023. Den mest optimistiske, Jan L. Andreassen, venter uendret boligpris, mens Øystein Dørum i NHO, og Kyrre Martinius Knudsen i SR-Bank begge tror på 6 prosent prisfall.
I og med at prisene allerede har begynt å falle i 2022, innebærer disse prognosene et samlet fall på nær 10 prosent fra topp til den antatte bunnen.
Området hvor det er størst sprik i prognosene er for fastlands-BNP. Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) topper med 1,2 prosent. Totalt venter halvparten av de 12 økonomene positiv vekst. Mest pessimistisk er Jan L. Andreassen i Eika og Erica Dalstø i SEB, som tror fastlands-BNP faller med rundt en halv prosent gjennom året.


