Japan setter stopp i yen

I årevis implementerte Japan en aggressiv pengepolitikk. Rentene ble effektivt satt til 0 prosent av sentralbanken Bank of Japan i flere tiår. Storskala kvantitative lettelser (QE) var standard praksis. For noen år siden byttet Bank of Japan til å kontrollere rentekurven (yield curve control - YCC) Dette var nødvendig ettersom permanent QE hadde ført til at Bank of Japan eide mer enn 50 prosent av japanske statsobligasjoner, og kjøp av flere ville ødelegge markedet. I flere dager var det i utgangspunktet ingen handler på det japanske statsobligasjonsmarkedet (JGB). Så for å holde tiårsavkastningen lav, gikk Bank of Japan fra å sikte på en mengde obligasjoner å kjøpe (QE) til et kvalitativt mål (YCC).

Det lyktes. Mellom 2016 og i dag handlet 10-årige JGB-er mellom minus 0,25 prosent pr. år og pluss 0,25 prosent pr. år slik BoJ ønsket. Endringen i dag har vært at det øvre båndet ble løftet til 0,50 prosent i rente pr. år. I tillegg vil sentralbanken øke kvantitative lettelser fra 7,3 trillion yen til 9,0 trillion yen pr. måned. Dette utgjør 68 milliarder dollar pr. måned. Den utløsende faktoren for at dette skjer nå er at rentene i andre land har steget så mye at Japan ikke klarte å holde rentene nede lenger. Det er små renteendringer, men Japan har en statsgjeld på 225 prosent av bruttonasjonalprodukt. Den umiddelbare effekten er at yen styrker seg mot dollar med 3,5 prosent, og hele verden kan se på valutaen med nye øyne. JPY/USD trenger ikke å fortsette fallet tilbake til nivåer fra 1970-tallet på over 200 uten kamp.

Japan er en stor eksportør av kapital. Siden 90-tallet har japanske investorer vært vant til å se utenlands etter investeringsmuligheter. Når de gjør det, vurderer de både avkastningsforskjeller og kostnadene ved å sikre valutarisiko. For eksempel: fra sommeren 2022 ble Japan den største innehaveren av amerikanske statsobligasjoner i verden. Japan eier over 1.000 millarder dollar i amerikanske statsobligasjoner, ettersom det er en praktisk måte å resirkulere overskuddslikviditet på. Avkastningsforskjellene var positive, og ofte mer enn oppveide kostnadene ved å sikre USD/JPY-risiko. De fikk mellom 1.00 til 1.50 prosent i meravkastning pr. år enn ved å bare kjøpe statsobligasjoner i Japan. 

Hedgefond-forvalteren Kyle Bass har tidligere beskrevet japansk økonomi som en mygg som leter etter et vindu å krasje med.  Den autoriserte analytikeren Richard Todaro tar det et steg lenger med å beskrive den japanske økonomien som et pyramidespill. Det er aldri rett å direkte sammenligne personers økonomi med nasjoners økonomi, fordi et land er som en våt svamp av ressurser som har samlet seg gjennom hundrevis av år. En trenger ikke vri så mye på svampen før en får frigitt store ressurser.  Det betyr at et land kan holde det gående lenge med negative kontantstrøm fra årlige inntekter og utgifter.

Likevel, her er tallene som om Japan var en person. Det ville tjene 540.000 kroner som vanlige folk, men ha et luksusfelleforbruk på 940.000 kroner (65 prosent mer), med 13.000.000  i gjeld. En 0,25 prosent økning i rentene øker utgiftene med 32.500 kroner eller 6 prosent av en familieinntekt på 1.080.000 per år. Japan klarer seg fint videre med 0,25 prosent renteøkning. Problemene begynner om rentene stiger med mer enn 1 prosent. Japan løser likviditetsproblemet på kort sikt ved å trykke penger, og ved å kjøpe mye av statsgjelden selv, men til slutt vil dette gi inflasjon av en ukjent størrelse om renteøkningene fortsetter.